Skriftlig spørsmål fra Elise Waagen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1035 (2019-2020)
Innlevert: 21.02.2020
Sendt: 24.02.2020
Besvart: 26.02.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Kan statsråden redegjøre for om regjeringen vil endre reglene for arbeidsavklaringspenger slik at folk ikke mister stønaden før de er ferdig avklart og har fått nødvendig helsebehandling?

Begrunnelse

Fra 2018 innførte regjeringen innstramminger i ordningen med arbeidsavklaringspenger. Konsekvensen er at mennesker mister nødvendig trygghet og flere har blitt stående uten økonomisk sikkerhet.
Det er en klar økning i antallet som skyves over på uføretrygd og sosialhjelp.
I et intervju til Dagsavisen (publisert 19. februar) uttaler statsråden følgende:

«Det kan være argumenter for å justere på regelverket på enkelte ting. For eksempel hvis du er i et behandlingsløp som tar lengre tid. Jeg kan ikke si noe mer konkret enn det, også fordi jeg har en del spørsmål og ting jeg vil se nærmere på. Men det er naturlig å se på om omleggingen har fått enkelte utslag som verken er ønsket eller villet.»

Arbeiderpartiet har tidligere fremmet representantforslag (Dokument 8:85 S (2018-2019)) om å styrke ordningen med arbeidsavklaringspenger. Det ble senest 30.1.2020 fremmet forslag i forbindelse med debatt i Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen sikre at personer på arbeidsavklaringspenger får nødvendig tid til avklaring til arbeid eller trygd, og uten å miste stønaden før de er ferdig avklart, gjennom en fleksibel og individuelt tilpasset bruk av bestemmelsene om unntak fra den generelle tidsbegrensningen.»

Forslagene fikk ikke flertall, da regjeringspartiene stemte imot.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Da ordningen med arbeidsavklaringspenger ble innført i 2010, var målet tidligere og bedre oppfølging, og at flere skulle raskere tilbake til arbeidslivet. Det var bl.a. bakgrunnen for at det ble innført en maksimal varighet på 4 år, og at det bare unntaksvis skulle innvilges forlengelse utover dette.
Hovedbildet etter noen års erfaring med ordningen var at samlet varighet med arbeids-avklaringspenger ikke ble redusert sammenliknet med de tre tidligere ytelsene. Erfaringene med det tidligere regelverket viste også at bestemmelsen om unntak fra maksimal varighet på fire år ofte ble brukt. Av de som hadde rett til AAP ved utgangen av 2016, hadde nær 1 av 5 mottatt ytelsen lenger enn fire år. I Prop. 74 L (2016-2017) ble det vist til at "praksis kan tyde på at adgangen til å innvilge unntak fra bestemmelsen om maksimal varighet for AAP er for liberal". Dette kan ha bidratt til at mange ble gående lenge på AAP uten oppfølging og avklaring.
Lovendringene som ble iverksatt fra 1.1.2018 hadde raskere avklaring av stønadsmottakerne som en av de overordnede målsettingene. Dermed skal det også etter hvert bli færre som har behov for unntak fra maksimaltiden. Det har imidlertid ikke gått tilstrekkelig med tid siden regelverksendringene ble iverksatt til å kunne si om disse effektene er oppnådd.
Som jeg også uttalte i intervjuet i Dagsavisen publisert 19. februar, mener jeg omleggingen av regelverket var riktig. Effekten av de ulike regelverksendringene vil komme over tid. Departementet følger med på effektene av regelverksendringene, og har bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet igangsette evalueringer av endringene. Dersom det viser seg at endringene på enkelte områder har fått utilsiktede konsekvenser, vil Regjeringen vurdere om det er behov for justeringer.