Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1047 (2019-2020)
Innlevert: 21.02.2020
Sendt: 24.02.2020
Besvart: 02.03.2020 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil statsråden sette inn tiltak som sikrer at de barna som bor på barnevernsinstitusjon får en god og trygg oppvekst og nødvendig omsorg og oppfølging?

Begrunnelse

Fylkesmannen i Vestland gjennomførte i 2019 tilsyn ved 33 ulike barnevernsinstitusjoner i Bergen, Nye Øygarden og Askøy. Rapporten forteller om tvang, manglende kompetanse hos de ansatte, manglende oppfølging og ensomme, utrygge barn.
Rapporten avslører at mange av barna ikke vet hvor lenge de skal bo på institusjonen de er plassert i, og mange er redde for dem de bor sammen med. Rapporten viser også stor vikarbruk og manglende kompetanse på flere områder.
De 33 institusjonene er driftet av både statlige og private foretak. Rundt halvparten av tilsynene ble utført uanmeldt. Lovbrudd ble avdekket i 14 av dem.
De som bor i barnevernsinstitusjoner er gjerne barn som har hatt en vanskelig oppvekst, og som er i svært krevende situasjoner. Hvis Norge skal kunne kalle seg et velferdssamfunn må vi sørge for at disse barna får en best mulig oppvekst og oppfølging.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Noe av det viktigste jeg jobber med er å tilrettelegge for at alle barn i landet skal kunne vokse opp i trygge og gode omsorgsforhold. Barn på barnevernsinstitusjon er spesielt sårbare. Institusjonene skal bidra til å gi barna trygghet, omsorg og nødvendig behandling. Til tross for tung bagasje, har alle barn ressurser, meninger, drømmer og muligheter. De ansatte på barnevernsinstitusjonene skal bidra til at barna som bor der, får utvikle seg, uttrykt sine meninger, realisert sine drømmer og lagt et godt grunnlag for å stå stødig i egne liv.
Institusjonstilbudet i barnevernet er et tiltaksområde der hensynet til kvalitet og rettssikkerhet står særlig sterkt. Det er, og skal være, høye krav til den hjelpen disse barna mottar. Jeg er derfor glad for at vi har et omfattende og grundig tilsynsapparat som bidrar til å peke på lovbrudd, feil, svakheter og mangler ved institusjonstilbudet. Dette er viktig for vårt forbedringsarbeid på dette området. Vi jobber kontinuerlig og kunnskapsbasert med å styrke kvaliteten i barnevernsinstitusjonene.
Målgruppen for institusjonsopphold har endret seg de siste 10-15 årene. Av det totale antallet barn som får hjelp av barnevernet, er det en lavere andel enn tidligere som får institusjonstiltak. Dette er et resultat av en ønsket faglig og politisk dreining mot økt bruk av fosterhjem. En konsekvens av dette er at barna som i dag gis et tilbud på barnevernsinstitusjon, generelt har større og mer komplekse utfordringer enn tidligere. Institusjonene har i samme periode endret seg fra primært å være omsorgsbaser for barn med behov for plassering utenfor hjemmet, til å ha som formål å tilby spesialiserte endrings- og behandlingsopphold, fortrinnsvis av kort varighet. Dette er endringer som krever et kontinuerlig utviklingsarbeid, både innen barnevernet og i samarbeidet mellom barnevernet og tilgrensende tjenester og sektorer.
God omsorg og behandling forutsetter en grundig kartlegging av barns behov, inkludert deres behov for helsehjelp. Bedre helsehjelp til barn i barnevernet har høy prioritet for regjeringen. Vi har allerede iverksatt en rekke tiltak på dette området. Blant annet utvikler vi pakkeforløp for samarbeid mellom barnevernstjenesten og helsetjenesten, der målet er at barn og unge i barnevernet blir kartlagt og utredet for eventuelle psykiske vansker og rusproblemer og raskt får nødvendig helsehjelp. Jeg har også bedt Bufdir utrede et forslag om å lovfeste en plikt for barnevernstjenesten til å be om kartlegging av barns helse. Videre prøves det ut et nytt institusjonstilbud i Bufetat region sør og Bufetat region nord for barn som har behov for både langvarig omsorg utenfor hjemmet og et stort behov for helsehjelp. Tilbudet utvikles i et samarbeid mellom helseforetakene og Bufetat. Tiltakene følgeevalueres, og resultatene fra evalueringen vil utgjøre et viktig grunnlag for vurderingen av den videre innretningen av dette tilbudet. Videre har jeg i høringsnotat om ny barnevernslov foreslått å innta en hjemmel som gir institusjonen mulighet til å kartlegge barn under oppholdet i institusjonen. Karleggingen vil ha som formål å tilrettelegge tilbudet for det enkelte barn og kan foretas på ulike tidspunkter i et institusjonsopphold.
Barnevernsansatte tar avgjørelser som kan ha svært stor innvirkning på livene til dem som berøres av disse. Det er derfor viktig at barn og familier som mottar hjelp fra barnevernet møter fagmiljøer med høy kompetanse. Bufdir har utredet krav til kompetanse i både kommunalt og statlig barnevern. De foreslår blant annet at en stor del av de ansatte i kommunalt barnevern bør ha barnefaglig mastergrad og at ansatte i barnevernsinstitusjoner som hovedregel bør ha barnefaglig bachelorgrad. Vi vurderer nå innspillet og tar sikte på å sende et forslag på høring i løpet av våren. To ulike barnevernsfaglige masterutdanninger er under utvikling. Begge skal være relevante for arbeid i både kommunalt barnevern og i barnevernsinstitusjon. Utdanningene skal bli mer praksisrettet, og det legges særlig vekt på utvikling av analytisk kompetanse.
I tillegg til følgeevalueringen av det nye institusjonstilbudet i region sør og nord, er det også iverksatt annen forskning og utredning på institusjonsområdet. Samlet vil dette utgjøre et viktig kunnskapsgrunnlag for den fremtidige innsatsen på dette området. Arbeidet for at barn og unge på barnevernsinstitusjon skal oppleve at de er trygge og får god omsorg og behandling, vil fortsatt stå høyt på min agenda.