Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1054 (2019-2020)
Innlevert: 24.02.2020
Sendt: 25.02.2020
Besvart: 02.03.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Vil helseministeren vurdere ei løysing for ei forenkla levering av reiserekningar på betalingsautomatane i samband med reiser til sjukehus og andre helseinstitusjonar der folk har krav på reisedekning?

Begrunnelse

Eg har brukt både min eigen og andre sin frustrasjon over kor vanskeleg det kan vera å få levert reiserekningar i tide til å pønske ut ein idé. Eg ønskjer at helseministeren skal gjerast kjent med denne ideen fordi eg håpar han vil be om at relevante aktørar vurderer den skikkeleg og helst tek den vidare. Utgangspunktet for ideen er å gjera det lettare for folk å få att pengar for reiser til sjukehus og andre helseinstitusjonar der dei har krav på refusjon. Sjølv om det har vorte noko lettare med ei nettbasert løysing, er det enno slik at mange aldri får att pengane for reiser fordi dei ikkje forstår seg på systemet eller rett og slett leverer kravet for seint. Fristen no er berre på seks månader. Når folk til dømes har fått kreft eller andre alvorlege diagnosar, kan det vera vanskeleg å få levert reiserekningar innan seks månader. Eg meiner fristen bør utvidast for slike tilfelle, men uansett vil eg gjera framlegg om ei ny og praktisk løysing, som truleg vil lette oppgåva for svært mange. Eg meiner det bør bli mogleg å levere reiserekninga same dag som du møter til behandling eller undersøking, på den same betalingsautomaten som du uansett skal betale på. I tillegg til å betale på automaten, kan du få opp eit ekstra alternativ: «Levere reiserekning.» Og så kan spørsmålet til dømes vera: «Har du reist frå den folkeregistrerte adressa di til denne behandlingsstaden i dag? Viss ja, vil du i så fall allereie no levere ei forenkla reiserekning?» Så kunne systemet rekne ut kilometertal tur-retur og automatisk betale ut pengane til vedkomande innan ei viss tid. Mange menneske som no går glipp av relativt store summar kunne fått att pengane sine med ei slik løysing. Dersom løysinga fører til at fleire får att pengar, vil det bli dyrare for staten, men dette er pengar som folk har krav på. Eg meiner denne ideen bør bli vurdert skikkeleg og at det må utarbeidast ei heilheitleg løysing som både gjer det mogleg å levere ei forenkla reiserekning på dette viset og ei betre nettløysing for dei som vil eller må levere reiserekning på nett i ettertid. Eg har fått innspel om at det er problem med å få levert krav om utgiftsdekking av ferjeutgifter. Slik eg ser det bør ferje- og bomutgifter kunne leggjast inn automatisk i reiserekninga på strekningar der ein ikkje kjem utanom å bruke ferje eller passere bom. Altså meiner eg det må vera unødvendig å levere kvitteringar, for folk kan uansett ikkje leggje på svøm over fjorden med bilen på ryggen og bommane må ein betale for same kva. Eg er klar over at det går an å problematisere ideen min og framstille det som vanskeleg, men eg håpar at målet til statsråden er å leite etter enklare løysingar som folk kan nytte seg av. Eg meiner betalingsautomatane, som mange uansett bruker når dei møter opp til undersøking og behandling, kan vera ein del av ei enklare løysing for å levere reiserekningar.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Retten til dekning av reiseutgifter i forbindelse med reise til og fra behandling reguleres i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6 og pasientreiseforskriften. Hovedregelen er at pasienter har rett til å få dekning til reiseutgifter med en standard kilometergodtgjørelse, kr 2,60 per kilometer i 2020. Dette gjelder uansett hvilket transportmiddel pasienten bruker på reisen.
For å få dekket tilleggsutgifter ved bruk av bil, slik som bompassering, parkeringskvittering og bilferge, må enten behandler attestere at pasienten har et helsemessig behov for å reise med bil, eller pasienten må opplyse om at det ikke er mulig å benytte offentlig transport.
I dagens søknadsprosess er det ikke nødvendig å dokumentere utgiftene til bom, men de faktiske utgiftene må oppgis. Pasienten må dokumentere utgiftene i forbindelse med ferge fordi tilgangen på nødvendig informasjon om strekninger og billettpriser ikke er elektronisk tilgjengelig for hele landet.
Foreldelsesfristen for å søke om dekning av reiseutgifter er seks måneder, men kan utvides til tre år i særlige tilfeller, eksempelvis der pasienten på grunn av helsemessige forhold har vært forhindret fra å søke.
Jeg kjenner til at Pasientreiser HF jobber kontinuerlig, sammen med brukerne, for å gjøre det enda enklere å søke om å få dekket utgifter i forbindelse med pasientreiser, både digitalt og gjennom å forenkle dagens papirskjema. For å gjøre det enklere og mer tilgjengelig å søke om å få dekket utgifter fra pasientreiser, ble det 1. oktober 2016 etablert en selvbetjeningsløsning på helsenorge.no. Per februar 2020 søker mer enn 80% av brukerne via helsenorge.no.
Tilgangen til elektronisk informasjon på tvers av helsesektoren er stadig økende, og dette kan åpne for å kunne tilby løsninger som vil ligne på den som er skissert i forslaget fra stortingsrepresentant Jenny Klinge. Det pågår nå et arbeid som vurderer tiltak for å forbedre og forenkle pasientreiseordningen og tilhørende regelverk, jf. anmodningsvedtak i Stortinget (https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=70653). Resultatet av dette arbeidet vil kunne gjøre det enklere for brukerne av ordningen å forstå og benytte seg av sine rettigheter, og også legge til rette for en ytterligere forenklet søknadsprosess.
Jeg vil takke for ideen og at du har tatt deg tid til å presentere den. Den er oversendt til Pasientreiser slik at de kan ta den med i sitt videre arbeid med å forbedre og forenkle ordningene.