Skriftlig spørsmål fra Elise Bjørnebekk-Waagen (A) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1069 (2019-2020)
Innlevert: 26.02.2020
Sendt: 26.02.2020
Rette vedkommende: Arbeids- og sosialministeren
Besvart: 03.03.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Elise Bjørnebekk-Waagen (A)

Spørsmål

Elise Bjørnebekk-Waagen (A): På hvilket grunnlag er søknadsfristen på 3 måneder satt for å søke pleiepenger, mener statsråden det er rimelig at det er familier med behov for pleiepenger som skal bære konsekvensene av lange ventetider gjennom at de ikke får søkt pleiepenger innen fristen på 3 måneder, og hva vil statsråden gjøre for sikre økonomisk trygghet for familier som venter på nødvendig legeerklæring?

Begrunnelse

I Rundskriv til ftrl kap 9 står det følgende om krav til legeerklæring ved søknad om pleiepenger:

«Generelle krav til legeerklæring ved søknad om pleiepenger for syke barn
Alle krav om pleiepenger ved pleie av syke barn må dokumenteres med legeerklæring. Mangler det legeerklæring, må dette innhentes før søknaden kan behandles.
Det er kun leger som kan underskrive erklæringen. Psykologer, psykologspesialister, fysioterapeuter, sosionomer eller andre profesjoner kan ikke undertegne legeerklæringen. Uttalelser fra andre behandlere enn lege kan legges ved søknaden.
Videre er det både etter § 9-16 første og tredje ledd krav om at legen må være tilknyttet spesialisthelsetjenesten. Hva som er spesialisthelsetjeneste er regulert i Lov om spesialisthelsetjenesten, og omfatter både statlige og private virksomheter. Det betyr at legeerklæringen ikke kan komme fra leger tilknyttet primærhelsetjenesten som fastleger eller leger ved kommunal legevakt. Dersom NAV er i tvil om legens status i den enkelte sak, skal NAV be legen dokumentere denne.
Kravene til legeerklæring er gitt direkte i loven, og feil ved legeerklæringen kan bety at søknaden blir avslått. Et eksempel kan være at det er barnets fastlege som har skrevet og undertegnet legeerklæringen. Før det eventuelt kan gis avslag, må den som søker først få mulighet til å legge fram ny og riktig legeerklæring.»

Videre står det følgende i rundskrivet:

«Ved oppstarten av et pleiepengetilfelle og i inntil åtte uker må kravet dokumenteres av en lege ved en helseinstitusjon i spesialisthelsetjenesten. Helseinstitusjon som hører under spesialisthelsetjenesteloven vil i hovedsak være godkjente offentlige og private sykehus inkludert poliklinikker. Det er Helse- og omsorgsdepartementet som godkjenner sykehus og eventuelt andre helseinstitusjoner etter spesialisthelsetjenesteloven. Dersom NAV er i tvil om institusjonen er en del av spesialisthelsetjenesten, må NAV be om at dette dokumenteres.»

På NAV.no oppgis det at søknadsfrist for å søke pleiepenger er 3 måneder.
«Normalt sender du søknaden med en gang. Du må søke innen tre måneder etter at pleiepengeperioden starter. Skal du for eksempel ha pleiepenger fra 15. juni, må NAV ha søknaden senest i løpet av september.»

Ventetiden til for å komme inn til nødvendig helseinstitusjon i spesialisthelsetjenesten for å få legeerklæring til søknad kan i enkelte tilfeller overgå fristen for å søke pleiepenger som er satt til 3 måneder.

Det er urimelig at foreldre og barn blir straffet ved brudd på søknadsfrist på grunn av lange ventetider i det helsevesenet.

Gjennom FriFagbevegelse og Dagsavisen 26. februar har det blitt kjent at en alenemor fra Sarpsborg opplever at hennes datter får time hos BUP først 6 uker etter fristen på 3 måneder for å søke pleiepenger har gått ut. Alenemoren har tatt ulønnet permisjon fra jobb for å kunne følge opp datteren.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Pleiepenger gis til personer som har omsorg for barn som på grunn av sykdom, skade eller lyte har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Stønaden ytes med 100 % av stønadsgrunnlaget og kan mottas i inntil 18 år. På samme måte som for øvrige folketrygdytelser er det etablert mekanismer for å undersøke at de som mottar stønaden oppfyller vilkårene. For pleiepenger ivaretas dette ved at det må legges fram legeerklæring fra institusjon i spesialisthelsetjenesten på at barnet har behov for tilsyn og pleie ut over det som er vanlig for barn på samme alder og ut over det som ivaretas av retten til omsorgspenger.

I de fleste tilfeller vil den som søker om pleiepenger legge fram nødvendig dokumentasjon sammen med søknaden, da man vanligvis har kontakt med helsetjenestene i forbindelse med at behovet for fravær fra arbeidet oppstår. For å ivareta personer som bruker mer tid på å finne ut av behov og regelverk, er det i folketrygdloven § 22-13 en bestemmelse om at en rekke ytelser kan gis tre måneder tilbake i tid fra det tidspunktet søknaden om ytelsen ble satt fram. Dette gjelder alle relevante ytelser i folketrygden, herunder pleiepenger. Den senere legeerklæringen må bekrefte at vilkårene var oppfylt i denne perioden.

Det er ikke formkrav til hvordan en søknad om pleiepenger framsettes, men det vanlige er å levere et søknadsskjema for pleiepenger enten i papirform eller digital søknadsdialog. Søknad om pleiepenger kan sendes inn uten at det vedlegges legeerklæring fra helseinstitusjon i spesialisthelsetjenesten. Det betyr at foreldre og andre omsorgspersoner kan søke om pleiepenger først, for deretter å legge fram nødvendig dokumentasjon. Etterfølgende innhenting av dokumentasjon, f.eks. en legeerklæring, vil ikke være avgjørende for virkningstidspunktet for etterbetaling. Dersom Arbeids- og velferdsetaten har mottatt en søknad om pleiepenger i løpet av januar 2020, vil de kunne etterbetale pleiepenger tilbake til og med oktober 2019. Dette vil bli virkningstidspunktet for etterbetalingen, selv om etaten mottar en legeerklæring først i løpet av februar 2020 eller senere. En søknad om pleiepenger avbryter dermed «fristen» for etterbetaling, selv om det mangler legeerklæring. Etaten setter gjerne frister i innhentingsbrev for å få nødvendig framgang i saken, men disse fristene får ikke rettsvirkning for vurderingen om etterbetaling.

Jeg har fått bekreftet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet at det er slik bestemmelsen i § 22-13 tredje ledd praktiseres. Jeg har også fått opplyst at Arbeids- og velferdsetaten, når de kontaktes, oppfordrer brukerne om å sende inn en søknad, selv om det skulle mangle nødvendig dokumentasjon.

Jeg kjenner ikke den konkrete saken du viser til annet enn fra media. Jeg forstår at en mor er frustrert over lang ventetid på time i helsevesenet. Dette er et problem, ikke bare for retten til ytelser, men også for muligheten til å gi barnet god helsemessig oppfølging.