Skriftlig spørsmål fra Jonas Gahr Støre (A) til statsministeren

Dokument nr. 15:1078 (2019-2020)
Innlevert: 26.02.2020
Sendt: 27.02.2020
Besvart: 04.03.2020 av statsminister Erna Solberg

Jonas Gahr Støre (A)

Spørsmål

Jonas Gahr Støre (A): Spredningen av Corona-viruset har ledet til at WHO nå mener vi kan stå over for en pandemi. Det betyr at man må påregne spredning av viruset over landegrenser i alle deler av verden. Folkehelseinstituttet varsler at man må påregne at viruset også kan smitte i Norge. Norge har et sterkt og moderne smittevern. Sist vi møtte en pandemi i Norge var under den såkalte svine-influensa-epidemien for over 10 år siden. En rekke land gjennomgår sin beredskap i møte med en spredning av Corona-viruset.
Kan statsministeren forsikre om at helsemyndighetene har nødvendige fullmakter, planer og økonomiske ressurser til å møte en spredning av Corona-viruset i Norge?

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Jeg vil innledningsvis vise til at helse- og omsorgsministeren har anmodet Stortinget om å få redegjøre om situasjonen og håndteringen. Etter avtale med Stortinget vil det skje tirsdag 10. mars.
Arbeidet mot epidemien skjer langs to spor: Et smittevernspor for å redusere spredningen og et behandlingsspor for å hindre dødsfall blant de som blir alvorlig syke. Smittevernsporet har som mål å utsette innenlands spredning av viruset så lenge som mulig og forsøke å bremse spredningen slik at epidemien spres over en lengre periode, med færre smittede samlet sett.
Det er arbeidet mye med beredskap de siste årene. Min vurdering er derfor at vi, så langt vi har oversikt i dag, har det vi trenger av fullmakter, planer og økonomiske ressurser til å møte utfordringen det nye koronaviruset gir. Jeg vil i det følgende gjøre nærmere rede for disse tre komponentene. Smittevernloven gir fullmakter til blant annet kommunestyrer, Helsedirektoratet og
Helse- og omsorgsdepartementet dersom det er nødvendig å sette inn smitteverntiltak. Koronaviruset er etter loven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom, noe som medfører at flere fullmakter i smittevernloven kommer til anvendelse og flere tiltak kan iverksettes. Både på samfunnsnivå og overfor enkeltpersoner er det adgang til å sette i verk ulike tiltak for å forebygge eller motvirke spredning av den smittsomme sykdommen.
Tiltakene er i varierende grad inngripende overfor den enkelte. Dette kan dreie seg om å stenge eller begrense aktiviteter som samler mange mennesker, eller det kan være karantenetiltak. Et annet eksempel er Kongens delegasjon av myndighet til Helse- og omsorgsdepartementet slik at departementet kan fastsette regler for å begrense mangel på legemidler, medisinsk utstyr og personlig verneutstyr, dersom det vurderes som nødvendig.
Det er viktig å gjøre forholdsmessighetsvurderinger av tiltakene for å være trygg på at riktig verktøy benyttes. Ifølge smittevernloven skal tiltakene være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering. Videre skal det legges vekt på frivillig medvirkning fra de som berøres av tiltaket. Det er også fullmakter i annet regelverk, for eksempel helseberedskapsloven og næringsberedskapsloven, som også kan være relevant i denne situasjonen. Nasjonal helseberedskapsplan er det nasjonale rammeverket for alle typer helsekriser. Planen beskriver lov- og plangrunnlag, aktørene, deres roller, ansvar og oppgaver, samt ressurser i forebygging og beredskap. Planen ble sist oppdatert i 2018. I tillegg kommer Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer. Denne retter seg først og fremst mot ledere, leger og annet helsepersonell i primær- og spesialisthelsetjenesten, men planen er også relevant for andre sektorer som er berørt. Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer er en generisk plan. Den er basert på gjeldende lovverk og er underordnet Nasjonal helseberedskapsplan. Denne planen ble fastsatt høsten 2019.
Utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer kan få store samfunnsmessige konsekvenser. Behovet for nasjonal koordinering er derfor stort. Helse- og omsorgsdepartementet etablerte i 2019 Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser. Formålet med utvalget er å legge til rette for at sentrale aktører kan komme sammen og koordinere sin innsats for å beskytte liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser ved biologiske hendelser.
Handlingsplan for et bedre smittevern med det formål å redusere helsetjenesteassosierte infeksjoner (2019-2023) har som formål å bedre smittevernet. Godt smittevern bidrar til bedre pasientsikkerhet og er en forutsetning for å begrense utbrudd og spredning av smittsomme sykdommer i helsetjenesten og samfunnet. Slik er godt smittevern også avgjørende for å håndtere utfordringen med koronaviruset. Denne planen ble fastsatt i 2019.
I tillegg til disse planene har vi også god nytte av erfaringene som ble gjort i forbindelse med influensapandemien i 2009 og 2010. Erfaringene fra den gang ble grundig behandlet blant annet i Meld. St. 16 (2012-2013). Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa ble revidert i 2014. Helsedirektoratet har også laget en veileder til planen som regelmessig er oppdatert.
Gode beredskapsplaner er en viktig forutsetning for å håndtere en utfordrende situasjon. Samtidig vil enhver situasjon vi ikke har stått i før innebære nye utfordringer. Det er derfor viktig at vi raskt lærer og tilpasser oss underveis. Dersom det skulle oppstå en situasjon hvor det er behov for ytterligere regelverksendringer, fullmakter eller ressurser på helseområdet eller andre samfunnsområder fordi spredningen av viruset gir konsekvenser utover det det som ligger til grunn for eksisterende beredskapsplaner, vil regjeringen raskt komme tilbake til dette for å kunne gjennomføre de tiltak som er mest effektive Helsemyndighetene har vært forberedt på at viruset ville komme til Norge. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har forberedt seg sammen med helsetjenesten og har allerede iverksatt planlagte tiltak for å følge opp situasjonen.
Regionale helseforetak har ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenester og skal ved kriser om nødvendig legge om, og utvide driften. Kommunene har tilsvarende ansvar for å yte nødvendige helse- og omsorgstjenester for alle som oppholder seg i kommunen, samt ansvar for å beskytte befolkningens helse, herunder sørge for smittevern.
Selv om norsk helsetjeneste er godt organisert og har god kompetanse, vil en epidemi eller pandemi med stort omfang føre til en utfordrende situasjon. Vi arbeider for tiden både for å sikre tilstrekkelige forsyninger til tjenesten og med å planlegge for økt kapasitet i tjenesten, særlig når det gjelder intensivbehandling. Vi ser eksempelvis at tilgangen på verneutstyr er en utfordring som vi må ta tak i sammen med næringslivet. Nødvendig beredskap og tiltak for å møte situasjonen håndteres per i dag innenfor gjeldende bevilgninger. Hvis det skulle vise seg at situasjonen ikke er håndterbar innenfor det som er vedtatt av Stortinget for 2020, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte.