Skriftlig spørsmål fra Åshild Bruun-Gundersen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1080 (2019-2020)
Innlevert: 27.02.2020
Sendt: 27.02.2020
Besvart: 09.03.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Åshild Bruun-Gundersen (FrP)

Spørsmål

Åshild Bruun-Gundersen (FrP): Celleforandringer og forstadier til kreft kan lett oversees når de vurderes i mikroskopet. For mange unge kvinner som følger programmet utvikler derfor livmorhalskreft til tross for at de tester seg regelmessig. Mange av disse tilfellene kunne vært unngått. Celleprøvene til alle kvinner under 34 år må kvalitetsikres med en tilleggstest.
Vil statsråden godta egenbetaling, pålegge helseforetakene å tilby dette innenfor allerede fastsatte rammer, eller må det bevilges friske midler for å kunne gjøre dette?

Begrunnelse

Ifølge Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er personlig svikt av de som tolker celleprøver og undersøkelser årsak til at minst 66 kvinner har utviklet livmorhalskreft siden 2014. Disse kvinnene har ikke fått den oppfølgingen de skulle hatt, og det fikk alvorlige konsekvenser for dem. NPEs direktør har uttalt at alle disse 66 kvinnene mest sannsynlig kunne ha unngått å få kreft hvis prøvene hadde blitt fulgt opp på riktig måte.
Flere sykehus kvalitetssikrer i dag celleprøvene til unge kvinner innenfor egne økonomiske rammer. To sykehus har innført kvalitetssikring som fast rutine for å sikre at unge kvinner oppdager sykdommen tidligst mulig slik at behandling kan settes i gang raskt. Slik kvalitetssikring er foreløpig ikke en del av livmorhalsprogrammet. Bosted kan ikke være avgjørende for om unge kvinner får kvalitetsikret sine prøver.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg viser til mitt svar til representanten Hege Haukeland Liadal datert 26. februar som omhandler samme problemstilling.
Livmorhalsscreeningprogrammet har en styringsgruppe, ledet av Helsedirektoratet, som har ansvar for løpende kvalitetskontroll av programmet og for å behandle forslag til endringer. Innføring av et nytt system for kvalitetssikring av celleprøver skal derfor vurderes og besluttes av styringsgruppa.
Helsedirektoratet har informert meg om at celleprøven, som er undersøkelse av celler fra livmorhalsen, har en følsomhet (som i dette tilfellet betyr testens evne til å finne de kvinnene som faktisk har celleforandringer) på rundt 70 %. Dermed vil ikke alle kvinner som har celleforandringer oppdages av denne testmetoden. Screeningprogrammet anbefaler imidlertid kvinner under 34 år å teste seg hvert 3 år. Siden livmorhalskreft utvikles over flere år (10-20 år), vil man kunne fange opp en oversett celleprøve ved neste screeningrunde. Programmet får dermed en sensitivitet på rundt 90 %.
Styringsgruppen for Livmorhalsprogrammet og Kreftregisteret er kjent med praksisen med bruken av den aktuelle kvalitetssikringstesten på enkelte sykehus i Norge. Det finnes i følge Helsedirektoratet per i dag ingen bred vitenskapelig evidens for bruk av denne testen slik det praktiseres ved disse sykehusene.
Styringsgruppen for Livmorhalsprogrammet og Kreftregisteret anbefaler derfor ikke denne praksisen, og har også skrevet brev til de aktuelle helseregioner og meldt sin bekymring. Dette da de anser praksisen som utprøvende og mer egnet i en studie, enn som kvalitetssikring i et nasjonalt finansiert screeningprogram.
Styringsgruppen for Livmorhalsprogrammet og Kreftregisteret forutsetter at screeningprogrammets algoritme følges. Algoritmen har status som en nasjonal retningslinje som tjenesten bør forholde seg til.