Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1084 (2019-2020)
Innlevert: 27.02.2020
Sendt: 28.02.2020
Besvart: 05.03.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): I utvisningssaker der barn risikerer å bli skilt fra mor eller far skal barn høres. UNEs egen gjennomgang fra oktober 2019 av 54 utvisningssaker, viser at UNE ikke hørte barna muntlig i noen av sakene.
Vil statsråden endre utlendingsforskriften for å sikre at barn høres, at barnets beste utredes og vektlegges i tråd med Grunnloven og Barnekonvensjonen, og at retten til familieliv ivaretas i tråd med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK)?

Begrunnelse

Det er ikke mulig å se at det i disse sakene legges vekt på at familiesplittelsen i praksis vil vare mye lenger enn det antall år utvisningsvedtaket gir inntrykk av. Skal utvist mor eller far få et oppholdsgrunnlag gjennom familieinnvandring, vil en saksbehandlingstid på nesten to år komme i tillegg til et to års innreiseforbud. Kraftige innstramninger i familieinnvandringspolitikk- og praksis de siste årene, kan bety at søknad om gjenforening ikke på noe tidspunkt vil innvilges – og familiesplittelsen blir varig.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Etter barnekonvensjonen skal barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Dette gjelder også i utvisningssaker, noe som for øvrig er uttrykkelig fastslått i utlendingsloven. Dette prinsippet anvendes også av Den europeiske menneskerettsdomstol – EMD – når den vurderer utvisningssaker og andre saker som berører barns rett til familieliv og privatliv.
Selv om barnekonvensjonen fastslår at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, vil det ikke alltid kunne få avgjørende betydning i den enkelte sak. Det er helt bevisst at barnekonvensjonen henviser til barnets beste som «et» grunnleggende hensyn. Formuleringen innebærer at også andre hensyn kan tillegges vekt. Det sentrale blir dermed å sikre en barnesensitiv vurdering i den enkelte sak, herunder forsvarlige og samvittighetsfulle avveiinger av hensynet til barnets beste mot andre motstridende interesser i utvisningssaken, som for eksempel innvandringsregulerende og allmennpreventive hensyn.
For å sikre at det foretas barnesensitive vurderinger i alle saker som berører barn, er det inntatt en egen bestemmelse i utlendingsforskriften som fastslår at det i vedtak som berører barn skal fremkomme uttrykkelig:

• hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, herunder hvordan hensynet til barnets beste er vurdert,
• hvilke innvandringsregulerende hensyn som er vurdert, og
• hvilken avveining som er foretatt mot eventuelle motstridende hensyn.

Når det gjelder høring av barn krever verken barnekonvensjonen eller utlendingsloven at barn må høres muntlig i utvisningssaker. De kan høres gjennom foreldre eller advokat. For øvrig arbeider departementet med oppfølging av punktet i Granavolden om mer bruk av muntlighet ved behandling av klager i saker som gjelder barn. Dette er derfor noe jeg vil komme nærmere tilbake til i et eget høringsnotat.