Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1085 (2019-2020) Innlevert: 27.02.2020 Sendt: 28.02.2020 Besvart: 06.03.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland
Karin Andersen (SV): Stortinget har pålagt regjeringen å legge fram alternativer til utvisning i saker der barn er særlig berørt. Det er ikke fulgt opp. Det rammer mange barn. En mor som nå er utvist har vært i Norge siden 2011 og har en 5 år gammel datter. UNE mener mor og barn kan holde kontakt på Skype de nærmeste åra. Det er ikke akseptabelt. Er statsråden enig i at kontakt på Skype med en 5 åring er å ivareta barnets beste og hva slags barnefaglig vurdering ligger i så fall bak en slik konklusjon?
Monica Mæland: Departementet sendte 2. mars 2020 på høring et forslag til endringer i utlendingsloven og i utlendingsforskriften. Forslagene innebærer endringer i reglene knyttet til utvisning og permanent oppholdstillatelse, og er en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak 542 (2017-2018). Høringsfristen er 5. juni 2020. Utvisningssaker som berører barn er som regel svært krevende saker, og det vil variere fra sak til sak hvor tungtveiende hensyn som gjør seg gjeldende i den ene eller andre retning. Hensynet til barnets beste vil være grunnleggende, men ikke nødvendigvis avgjørende. Dette innebærer at resultatet i enkelte saker kan bli utvisning selv om hensynet til barnets beste tilsier det motsatte. Det har i de senere år blitt lagt stor vekt på å styrke den barnefaglige kompetansen i utlendingsforvaltningen. Utlendingsnemnda (UNE) har bl.a. sammen med rådgivende barnepsykolog gjennomgått ulike tilfeller som er typiske for utvisningssaker som berører barn og hvor det er mulighet for familiesplittelse. Det blir foretatt en konkret vurdering i hver enkelt sak om utvisningen vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene, og da særlig berørte barn. Muligheten for å kunne opprettholde kontakt via telefon, Skype etc. kan være ett av mange momenter i denne konkrete vurderingen. I Høyesteretts avgjørelse fra desember i fjor uttalte Høyesterett følgende om muligheten for kontakt gjennom blant annet sosiale medier i den konkrete saken (barna var her mellom 14 og 6 år på domstidspunktet): «Selv om det ikke har stor vekt, peker jeg videre på muligheten for at familien kan ha kontakt i toårsperioden i ferier, i Djibouti eller andre steder utenfor Schengen-området, og at de kan kommunisere løpende via telefon og sosiale medier.» De konkrete vurderingene av dette må imidlertid gjøres av UDI og UNE i praksis, og i denne sammenheng legger til grunn at barnets alder vil være et sentralt moment.