Skriftlig spørsmål fra Emilie Mehl (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1116 (2019-2020)
Innlevert: 28.02.2020
Sendt: 02.03.2020
Besvart: 10.03.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Emilie Mehl (Sp)

Spørsmål

Emilie Mehl (Sp): Ser statsråden en sammenheng mellom økningen i psykiatrioppdrag for politiet og manglende kapasitet i psykisk helsevern, og hvordan samarbeider helseministeren med justisministeren for å løse disse utfordringene?

Begrunnelse

Ifølge TV2 26. februar bruker politiet enorme ressurser på psykiatrioppdrag. Møre og Romsdal PD har loggført 250 psykiatrihendelser hittil i år, i gjennomsnitt fire per dag. Nordland politidistrikt har hatt en økning på 25 prosent psykiatrioppdrag de siste fem årene. Saken fokuserer på personer som er for friske til å behandles og for syke til å holdes strafferettslig ansvarlige. I tillegg kommer et bredt spekter av psykiatrioppdrag relatert til alt fra velferdskontroll til fremstilling på legevakt, bistand med transport til psykiatrisk institusjon eller akuttoppdrag relatert til selvmord og selvmordsforsøk. Problemstillingen er ikke ny. Eksempelvis skrev NRK 2. februar 2018 om at politiet i Stavanger bruker nesten fire timer daglig på psykiatripasienter og at rundt 25.000 oppdrag på landsbasis var knyttet til psykiatripasienter.
Samtidig har det vært en nedbygging av sengeplasser i psykiatrien over mange år, og kapasiteten er sprengt. At politiet bindes opp på psykiatrioppdrag kan delvis sees som et av flere symptom på manglende kapasitet i psykiatrien. Psykisk helsevern er ekstremt presset. En rapport fra Ullevål Sykehus i desember 2019 viser blant annet 250 prosent økning i hendelser med pasientvold, trusler eller utagering på akuttpsykiatrisk avdeling fra 2015-2019. I samme periode var det både nedbemanning, ventetid for plass på sikkerhetsenhet og økning av pasienter fordi endringer i tvangslovgivningen gjør at flere dømmes til tvungen psykisk helsevern. Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved om krisen i psykisk helsevern kan sees i sammenheng med psykiatrioppdragene i politiet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Representanten Mehl tar opp viktige problemstillinger som berører både politiet og helsetjenesten. Politiet kan ha flere oppgaver knyttet til bistand til helsetjenesten. Dette er en del av politiets samfunnsoppdrag. Blant annet har politiet plikt til å yte nødvendig bistand til helsetjenesten i forbindelse med tvungen psykisk helsehjelp, og det er helsetjenesten som avgjør når det er nødvendig. Politiets rolle er å sørge for at transporten kan gjennomføres og ivareta sikkerhet for ambulansepersonell, involvert helsepersonell, pasient og tredjepersoner.
Organiseringen av psykisk helsehjelptilbudet i Norge utvikler seg i samme retning som andre land og i tråd med anbefalinger fra WHO. Hovedprinsippene i utviklingen er mindre bruk av institusjoner, desentralisering og integrering av tjenestetilbud lokalt der pasientene bor.
Blant annet er tilbudet i kommunene styrket og det er stimulert til etablering av over 70 ACT- og FACT-team med deltakere fra både kommunene og spesialisthelsetjenesten. Dette er
teambaserte tiltak som oppsøker pasienter for å yte psykisk helsehjelp til de som har behov for det.
Denne omleggingen av psykisk helseverntilbudet reduserer behovet for døgnplasser. Dette er en ønsket utvikling som det er bred tverrpolitisk enighet om. Selv om døgnkapasiteten er redusert, er den totale behandlingskapasiteten i psykisk helsevern styrket. Helseforetakene skal sørge for at døgnkapasiteten innen psykisk helsevern er tilstrekkelig til enhver tid, men også sørge for en god balanse mellom døgn og poliklinisk/ambulante tjenester. Gode og tilstrekkelige ambulante tjenester forebygger innleggelser og bruk av tvang. Dette er det viktig at helsetjenesten lykkes med.
Endringer i straffeloven har gjort at personer som tidligere falt mellom to stoler, nå blir ivaretatt innenfor psykisk helsevern. Dette har bidratt til reduserte oppgaver i politiet ovenfor en gruppe personer, som nå i større grad får plass i psykisk helsevern. Det har vært en økning av dømte til psykisk helsevern de siste årene, og dette er blant de pasientene som må ha langvarige døgntilbud.
Lov om psykisk helsevern ble endret i 2017 med innføring av bestemmelse om manglende samtykkekompetanse som forutsetning for tvangsinnleggelser. Lovendringene ble gjennomført for å styrke pasientenes rettssikkerhet ved å skjerpe vilkårene for tvangsinnleggelse. Samtidig kan det ikke utelukkes at en effekt kan være økt behov for bistand fra politiet ved enkelte innleggelser.
Regjeringen gjennomførte i perioden 2014-2017 et samarbeidsprosjekt om redusert bruk av politi ved oppdrag relatert til psykisk helse. På bakgrunn av spørsmålet om utviklingen mht. politiets bistand, har jeg har bedt de regionale helseforetakene om en tilbakemelding. Tilbakemeldingene viser at det er variasjoner mellom de enkelte helseforetak. Eksempelvis skriver helse Midt-Norge at det er

"… en stor geografisk variasjon … Dette tyder på at det ikke er en manglende kapasitet i psykisk helsevern som er årsaken til økningen, men lokale forhold som organisering og samarbeid."

De regionale helseforetakene har ansvar for å planlegge og dimensjonere tjenestene. I tråd med nasjonal helse- og sykehusplan skal det gjøres særskilte analyser innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling for å videreutvikle framskrivningsmodellen for disse tjenesteområdene. Derfor har regjeringen gitt Helsedirektoratet og helseregionene i oppdrag å utarbeide en analyse av befolkningens behov for psykiske helsetjenester. Dette inkluderer selvsagt også behovet for døgnplasser.
I foretaksmøtet 14. januar 2020 ble de regionale helseforetakene bedt om å stille krav til helseforetakene om å blant annet prioritere voksne med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer, samt gjennomgå akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus i samarbeid med kommunene i sin neste utviklingsplan.
Avslutningsvis viser jeg til at Justis- og beredskapsministeren har mottatt spørsmål nr. 1115 til skriftlig besvarelse fra representanten Emilie Enger Mehl der hun ber om en oversikt over psykiatrioppdrag i politiet per politidistrikt for perioden 2015-2019. Informasjon innhentet fra Politidirektoratet og politiets operative systemer viser at omfanget av politiets bistand til helsesektoren, herunder bistand til oppdrag som kan kategoriseres som psykiatri, har økt vesentlig i antall i løpet av perioden 2015-2019. Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet skal derfor i samarbeid gjennomgå regelverket for politiets bistand til helsetjenesten. Gjennomgangen skal ses i sammenheng med oppfølging av tvangslovsutvalgets innstilling.