Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1123 (2019-2020)
Innlevert: 29.02.2020
Sendt: 02.03.2020
Besvart: 10.03.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil helse- og omsorgsministeren sørge for at det ikke blir planlagt for en markert nedbygging av sengeplasser og store kutt i liggetider innen voksenpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatrien i Sykehuset Innlandet HF, samtidig som Helsedirektoratet har fått i oppdrag av departementet å utrede kapasitetsbehovet i psykisk helsevern?

Begrunnelse

I Nasjonal helse - og sykehusplan varsler regjeringen at de vil be Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene om å levere en analyse av befolkningens fremtidige behov for psykiske helsetjenester i samarbeid med Folkehelseinstituttet og KS. Bakgrunnen for dette er at regjeringen mener det er nødvendig med en bedre analyse av behov og en mer avklart arbeidsdeling mellom ulike deler av tjenesten for å fremskrive behovet for dag- og døgntjenester, poliklinikk og ambulante tjenester innen psykisk helsevern.
Mens man nasjonalt starter er arbeid for å vurdere kapasitet og innhold, styrer nå Helse Sør Øst og Sykehuset Innlandet HF mot en sterk nedbygging av sengeplasser og reduksjon i liggetid innen psykisk helsevern, det gjelder både i voksenpsykiatrien og barne- og ungdomspsykiatrien.
I følge Helse Sør Øst RHF sin rapport: "Konkretisering av virksomhetsinnhold Sykehuset Innlandet HF", planlegges det nå for store kutt i sengekapasitet innen psykisk helsevern. Det foreslås å redusere liggetid innen psykisk helsevern for voksne med 21 prosent på sykehus og 23 prosent på DPS, fram mot 2040. I barne- og ungdomspsykiatrien foreslås i tilsvarende periode å kutte liggedøgn med 28 prosent. Innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal liggedøgn kuttes med 22 prosent. Antall sykehussenger i psykisk helsevern skal reduseres fra 107 til 94, antall senger i psykisk helsevern på DPS skal kuttes fra 95 til 63 og antall senger i barne- og ungdomspsykiatrien foreslås å bli redusert fra dagens 26 senger til 19. Innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal antall senger kuttes fra 41 til 32.
Spørsmålsstiller mener at dette er svært omfattende kutt i sengeplasser og liggedøgn i en situasjon der mange i fagmiljøet mener at nedbygging av sengekapasitet i psykisk helsevern har gått for langt. Det er tilbudet til de mest alvorlig psykisk syke voksne, barn og ungdom, som dette vil gå ut over, pasienter som ikke i like stor grad kan nyttiggjøre seg av ambulante og polikliniske tjenester. Det er også et paradoks at helseforetakene planlegger for en slik omfattende nedbygging av døgnkapasitet, samtidig som det regionale foretaket får i oppdrag av regjeringen å nettopp utrede og avklare hva det fremtidige behovet av døgnkapasitet i psykisk helsevern skal være.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er glad for at representanten Toppe er enig med regjeringen om behovet for å sikre gode tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Mange vil ha behov for døgnbehandling og det skal legges til rette for det. Samtidig er det viktig å legge til rette for god og effektiv behandling nærmere der de bor og i en ramme som muliggjør mestring av et hverdagsliv. Dette gjelder selvsagt ikke minst for dem med omfattende behov for tjenester. Jeg viser også til svar på spørsmål nr. 1116 til skriftlig besvarelse.
Det er de regionale helseforetakene som har ansvar for å planlegge og dimensjonere spesialisthelsetjenester. De skal sørge for at døgnkapasiteten innen psykisk helsevern er tilstrekkelig til enhver tid, men også sørge for en god balanse mellom døgn og poliklinisk/ambulante tjenester. Spørsmålet fra representanten Kjersti Toppe har vært forelagt Helse Sør-Øst.
Sykehuset Innlandet HF planlegger med en reduksjon i antall døgnplasser og liggedøgn og styrking av desentralisere tilbud. Eksempelvis framskrives den polikliniske aktiviteten innen psykisk helsevern voksne med en vekst på 33 prosent og 28 prosent innen psykisk helsevern barn og unge. De mener dette er en riktig utvikling, slik at pasienter som egner seg for et slikt tilbud kan få hjelp og oppfølging hjemme i sitt lokalmiljø og i sitt hjem, istedenfor å bli flyttet fra nærmiljøet gjennom en innleggelse på institusjon. Det planlegges økning i liggedøgn innen alderspsykiatri på 3,9 prosent og en økning i poliklinisk aktivitet på 83 prosent på grunn av forventet økning i antall eldre.
Helse Sør-Øst opplyser at Styringsgruppen for utvikling av ny sykehusstruktur i Sykehuset Innlandet, ledet av Helse Sør-Øst RHF, vedtok i sitt møte 29. januar 2020 å kvalitetssikre framskrivningen for PHV og TSB:

«Den nye framskrivingen av aktivitet og kapasitetsbehov ved Sykehuset Innlandet HF i 2040 skal legges til grunn for det videre arbeidet. Dog skal framskrivningen for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling kvalitetssikres.»

Helse Sør-Øst opplyser videre at spesialiserte funksjoner innen somatikk, psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er planlagt samlokalisert i det nye Mjøssykehuset ved Mjøsbrua. Dette vil legge til rette for at pasienter innen PHV og TSB vil få likeverdig utredning og behandling for sine somatiske helseproblemer. Tilsvarende at pasienter som behandles for somatiske sykdommer får tilbud om utredning og behandling for psykiske problemer og rusproblemer når det er relevant. Ved siden av sykehusbaserte tjenester innen PHV og TSB skal det desentraliserte tilbudet videreutvikles, både ambulante tilbud og tilbudene ved DPS.
Som representanten viser til, skal det i tråd med nasjonal helse- og sykehusplan, gjøres særskilte analyser innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, blant annet for å videreutvikle framskrivningsmodellen for disse tjenesteområdene. Analysene vil på sikt gi enda bedre kunnskap om det framtidige behovet for psykiske helsetjenester både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Eventuell ny kunnskap vil brukes for å kvalitetssikre og justere kapasitet i tjenestene, slik også Styringsgruppen for utvikling av ny sykehusstruktur i Sykehuset Innlandet har vedtatt.
Det foregår en kontinuerlig utvikling av tilbudene innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Dette gjøres på grunnlag av lokale behov og forhold, nye behandlingsmetoder som for eksempel nettbasert behandling, framskrivninger og andre relevante datakilder.
Helse Sør-Øst viser til at over tid har døgnplasser blitt mer spesialisert og det totale antallet døgnplasser har blitt redusert. En forutsetning for denne utviklingen er at det har kommet nye behandlingsformer og nye måter å tilby behandling på. Eksempel på dette er opprettelsen av ACT- og FACT-team for pasienter som har vansker med å profitere på ordinær behandling og som har behov for oppfølging over lengre tid av både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Erfaringer viser reduksjon i tvangsbruk og en halvering av liggedøgn i pasientpopulasjonen.
Jeg forutsetter og har tillit til at de regionale helseforetakene planlegger og videreutvikler tjenestene basert på den beste tilgjengelige kunnskapen, og sørger for et godt tilbud også til de som har behov for døgnbehandling eller annen langtidsbehandling.