Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1112 (2019-2020)
Innlevert: 29.02.2020
Sendt: 02.03.2020
Besvart: 06.03.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Sivert Bjørnstad (FrP)

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): Er det mulig å beregne hvordan fallet på Oslo Børs endrer formuesulikheten i Norge, målt ved for eksempel Gini?

Begrunnelse

Debatten om ulikhet og forskjeller i rikdom har de siste årene fått større plass i samfunnet. Det er nærliggende å tro at en av grunnene til økt formuesulikhet de siste årene er at verdens børser, også den norske, jevnt og trutt har vokst siden finanskrisen i 2008-2009. Når aksjer blir mer verdt, øker formuesgrunnlaget til eierne av aksjene.
Hovedindeksen på Oslo Børs falt i uke 9 med 11-12 prosent. I følge kommunikasjonssjef ved Oslo Børs, Geir H. Aase, er dette den verste uken på Oslo Børs siden finanskrisen. Verdiene på selskapene på Oslo Børs ble redusert med om lag 300 mrd. kr. En god del av disse aksjene eies av norske innbyggere. Som i avsnittet over er det nærliggende å tro at eierne av disse aksjene har fått redusert formuen sin tilsvarende.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Mål på formuesfordeling, herunder Gini-koeffisienten for formue, utarbeides på bakgrunn av SSBs inntekts- og formuesstatistikk. Inntekts- og formuesopplysninger fremkommer ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per 31.12. i inntektsåret. Det foreligger ikke datagrunnlag i SSB for å beregne formuesfordelingen på et annet tidspunkt i inntektsåret. Dessuten skiller ikke datagrunnlaget som SSBs skattemodell LOTTE-Skatt bygger på, mellom børsnoterte aksjer og andre verdipapirer. Departementet har derfor ikke anslag på de direkte virkningene på formuesfordelingen av reduserte aksjeverdier som følge av det nevnte kursfallet på Oslo Børs.