Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1117 (2019-2020)
Innlevert: 02.03.2020
Sendt: 02.03.2020
Besvart: 10.03.2020 av olje- og energiminister Tina Bru

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Vurderer statsråden energiinfrastrukturforordningen (347/2013/EU) som relevant og akseptabel for Norge og hvilke konsekvenser vil en eventuell innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen ha for Norge og for prosjekter av felles interesser (PCI-er) som berører Norge?

Begrunnelse

Som et vedlegg til regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2020, ble det 20. februar publisert en oversikt over sentrale EU- og EØS-saker i forvaltningen i 2020. Blant sakene som omtales der er energiinfrastrukturforordningen (347/2013/EU), som regulerer konsesjonsbehandling, finansiering og planlegging av infrastrukturprosjekter av felleseuropeisk interesse innen elektrisitet, petroleum, gass og CO2. I følge omtalen er formålet med forordningen å

«legge til rette for investeringer i grensekryssende infrastruktur som er viktig av hensyn til det indre marked, EUs klima- og miljømål og/eller forsyningssikkerhet. Infrastruktur som omfattes av forordningen settes på en liste over prosjekter av felles interesse, PCIer (Projects of Common Interest), som vedtas av Kommisjonen. Forordningen erstatter TEN-E retningslinjene (TransEuropean Energy Networks 1364/2006/EU), som ikke er innlemmet i EØS-avtalen. Forordningen innebærer også endringer i de tre forordningene under den tredje energimarkedspakken. Forordningen er ikke innlemmet i EØS-avtalen.»

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: Formålet med infrastrukturforordningen er å legge til rette for investeringer i grensekryssende infrastruktur som er viktig av hensyn til det indre marked, EUs klima- og miljømål og forsyningssikkerhet for energi. Forordningen er vedtatt av landene i EU, men ikke innlemmet i EØS-avtalen. Spørsmålet om relevans og konsekvenser av forordningen for Norge og prosjekter i den forbindelse er derfor noe jeg eventuelt må komme nærmere tilbake til.
Norge har allerede et utstrakt samarbeid med EU om energiinfrastruktur. Uavhengig av infrastrukturforordningen har vi i en årrekke hatt utenlandsforbindelser for strøm til Nederland, Danmark, Finland og Sverige. I tillegg er to utenlandsforbindelser under bygging, én til Tyskland og én til Storbritannia. Jeg vil også trekke fram at Norge og EU har et tett samarbeid om karbonfangst og -lagring. Norske aktører samarbeider med aktører i Europa om infrastruktur for fangst, transport og lagring av CO2.
Det følger av forordningen at prosjekter som knytter seg til et medlemslands territorium krever godkjennelse fra det berørte medlemslandet. Selv om forordningen tar sikte på å forbedre konsesjonsprosessen for ny infrastruktur, ligger beslutningsmyndigheten nasjonalt i de enkelte landene.
Avtalen mellom et flertall på Stortinget 20. mars 2018 om innlemmelsen av den tredje energimarkedspakken i EØS-avtalen ligger fast. I tråd med dette skal konsesjoner for utenlandsforbindelser fortsatt avgjøres av norske myndigheter, og etter vårt lovverk. Det følger ikke av forordningen at prosjekter med PCI-status har rett til å få konsesjon i de respektive landene.