Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1125 (2019-2020)
Innlevert: 01.03.2020
Sendt: 02.03.2020
Besvart: 10.03.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): I et oppslag i Nrk.no 28.2.20 var tidligere overingeniør og kontrollør Dag Rykkje krystallklar: Dekkene på vogntoget som forårsaket dødsulykken på E6 i Snåsa holder ikke mål på norske vinterveier, til tross for at de var merket som lovlige.
Vil statsråden se på kravene til merking av dekk, og vil han vurdere krav om på stedet-betaling av overtredelsesgebyrer før videre kjøring?

Begrunnelse

Oppslaget i NRK: https://www.nrk.no/trondelag/dodsulykken-i-snasa_-slik-var-dekkene-til-vogntoget-som-forarsaket-ulykken-1.14917705
NRK og overingeniør Rykkje har fått tilgang til bilder av dekkene på det utenlandske vogntoget og har den klare konklusjonen at dette vogntoget ikke hadde dekker for norske forhold denne skjebnedagen den 2. februar i Snåsa, da to mennesker omkom. Det tragiske er at dekkene har merking som gjør at dekkene ikke er ulovlige, men de er likevel slett ikke egnet for norske forhold.
Jeg har hatt kontakt med denne kontrolløren tidligere og har full tillit til forholdene han beskriver. Det er fullstendig mangel på gode kontrolltiltak og virkemidler for å stoppe kjøretøyene.
Det er beklagelig at norske kontrollører ikke kan ilegge gebyrer og ha mulighet til å stanse kjøretøy som er riktig merket, men fortsatt farlige på norske veier.
For både kontrollørene og sikkerheten på norske veier er det også uholdbart at de gebyrer som blir ilagt ikke skal betales umiddelbart på stedet, men blir sendt oversendt til transportselskapet, gjerne i Øst-Europa – og trolig pr. brev!

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Regjeringen har et overordnet mål om at det ikke skal være ulykker med drepte eller hardt skadde i vegtrafikken, og har derfor et særlig fokus på trafikksikkerhet og fremkommelighet vinterstid. Selv om ulykkesstatistikken 2013-2018 viser at antall alvorlige ulykker med tunge kjøretøy har gått ned er en ulykke en for mye, og arbeidet for å bedre trafikksikkerheten fortsetter. Det skal være trygt å ferdes på norske vinterveier.
Et grunnleggende krav er at kjøretøyet skal være sikret tilstrekkelig veigrep for føret.
Her har sjåføren et selvstendig ansvar for å gjøre en løpende vurdering av føret, værforhold og veien opp mot de totale egenskapene for eget kjøretøy og egne ferdigheter. Dekkutrustning er selvfølgelig svært viktig i denne sammenheng, men det er ikke alene avgjørende om dekkene har korrekt merking og oppfyller krav til tillatt mønsterdybde. Ved kontroll langs vei vil det fokuseres på dekkenes kvalitet og egenskaper ved siden av selve merkingen. Regjeringen har besluttet en kraftig satsning på målrettete veikantkontroller av tunge kjøretøy, hvor kritiske elementer som dekkutrustning er prioritert.
Når Statens vegvesen påtreffer kjøretøy med vinterdekk som ikke har tilstrekkelig veggrep i forhold til føret, kan de ilegge bruksforbud og sette på hjullås selv om vinterdekkene er riktig merket. Det vil si at kjøretøyet ikke får kjøre videre før det har tilstrekkelig veggrep ved bruk av kjetting e.l. eller føreforholdet har endret seg slik at kjøretøyet har veggrep. I tillegg kan Statens vegvesen anmelde føreren dersom føreren ikke iverksetter tiltak, som f.eks. kjetting, for å bedre veggrep. Forutsetningen for dette er imidlertid at føreforholdene på kontrolltidspunktet krever det.
Regjeringen innførte strengere krav til dekk og utstyr fra vintersesongen 2013/2014. Tunge kjøretøy skal ha særskilt merkede vinterdekk i perioden fra 15. november til 31. mars, og er pålagt å ha med kjettinger i samme periode. Disse kravene retter seg selvsagt også mot utenlandske kjøretøy. I lys av de alvorlige hendelsene med tunge kjøretøy i 2018 skjerpet departementet kravene til vinterdekk ytterligere i oktober 2019, ved at det fra neste vintersesong blir påkrevd med dekk merket med "alpesymbolet" på drivaksler og fremre styreaksler. Disse dekkene har vist seg å ha bedre akselerasjonsevne på vinterføre, og vil derfor bidra til bedre fremkommelighet. Overgangsperioden på ett år er begrunnet i at næringen må få noe tid til å omstille seg til de nye kravene. Tyskland og Sverige har innført samme krav, men med en vesentlig lenger overgangsperiode, fram til 2024.
Vi har også innført skjerpede og økte gebyrsatser for kjøring med dekk under lovlig mønsterdybde, manglende vinterdekk eller manglende antall kjetting. Formålet er å sikre at overtredelsesgebyrene har en reell preventiv effekt. Endringene ble gjort gjeldende fra 11. oktober 2019. Disse kravene gjelder også uavhengig av kjøretøyets nasjonalitet.
Gebyr for brudd på krav til vinterutrustning ilegges i dag føreren av kjøretøyet. Det medfører ikke riktighet at gebyret ilegges per brev. Det fattes et vedtak om gebyr i kontrollsystemet VaDIS, og vedtaket sendes så til sjåføren per SMS.
Når det gjelder betaling av overtredelsesgebyrer har Statens vegvesen med seg kortautomater slik at fører kan betale gebyret på stedet, men det stilles ikke krav om at det skal betales på stedet. Statens vegvesen, politiet eller tolletaten har også hjemmel i vtrl. § 36 til å holde tilbake kjøretøy der det er nødvendig for å sikre betaling av overtredelsesgebyr.
Som følge av en avgjørelse i EU-domstolen er det behov for å endre denne bestemmelsen for å kunne bruke tilbakeholdsretten etter formålet. Forslag til slike endringer var på høring sommeren 2019, og Samferdselsdepartementet jobber nå med en proposisjon som skal fremlegges for Stortinget i løpet av 2020.