Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1131 (2019-2020)
Innlevert: 02.03.2020
Sendt: 03.03.2020
Besvart: 11.03.2020 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Kan statsråden skissere mulige løsninger kommunen kan bruke for å hjelpe en næringsaktør i denne saken?

Begrunnelse

FrP ønsker at plan- og bygningsloven skal praktiseres som en JA-lov og at man skal lete etter grunner å si ja til folk fremfor grunner til å si nei. Dessverre opplever alt for mange å møte på vanskeligheter og byråkrati knyttet til plan- og bygningssaker.
E24 skriver 1. mars om en sak som må sies å være svært spesiell og det er vanskelig å ikke være enig i at byråkratiet oppleves som urimelig.
I rundt 90 år har det vært tannlegekontor i lokalene til Odd Erik Rogndahl - ulovlig, mener Oslo kommune - og viser til en tegning fra 1916 står det i saken.
– Det er eiers ansvar å følge med på reguleringsplanen, og vite hva som gjelder for sin eiendom, opplyser Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Altså mener kommunen at eieren som kjøpte bygget i 1991 skulle satt seg inn i om bygget ble tatt i bruk til tannlege før eller etter 1924 da bruksendringer ble søknadspliktig. Når Rogndahl kjøpte seksjonen fikk han opplyst at dette var en seksjon til næring. Noe grunnboksutskriften som E24 har fått i hende bekrefter.
Nå vil kommunen ilegge han 30 000 kroner i bot for denne saken.
Dette strider mot sunn fornuft og folk flest sin rettsoppfattelse og noen burde skjæret igjennom for å unngå at man må bruke tid på slike saker.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Det er kommunene og fylkesmennene som har delegert myndighet til å behandle og avgjøre byggesaker etter plan- og bygningsloven. Jeg kjenner ikke saken annet enn fra medieomtalen, og jeg konstaterer at E24 i en artikkel 3. mars skriver at kommunen på bakgrunn av nye opplysninger har bestemt seg for å avslutte Rogndahls sak. Redegjørelsen nedenfor gis derfor på generelt grunnlag.
Kommunen har etter plan- og bygningsloven plikt til å forfølge ulovligheter som de blir gjort kjent med. Kommunen kan som utgangspunkt ikke la være å forfølge lovbruddet. Hensikten er å sikre etterlevelse og respekt for regelverket, og ivareta befolkningens tillit til forvaltningen. Samtidig kan et ulovlig forhold, for eksempel ulovlig bruk av lokaler til næringsvirksomhet, gjøres lovlig ved at den som bruker lokalene søker om og får tillatelse til bruksendringen i ettertid.
Når et bygg er oppført, kan det brukes til det formålet det er gitt byggetillatelse for. Bruksendringer forutsetter vanligvis en søknad om tillatelse. Det sentrale hensynet bak søknadsplikten for bruksendring, er at kommunen skal få mulighet til å vurdere den nye bruken opp mot kravene i regelverket. Ny bruk kan medføre nye krav til tiltaket eller bruken av byggverket, for eksempel knyttet til brannsikkerhet, parkeringsforhold, støy, planløsning, ventilasjon og tilgjengelighet. Dette er forhold som kommunen ikke har fått anledning til å vurdere tidligere. Hvis det ikke er søkt om tillatelse i slike tilfeller, er bruken derfor ulovlig. Det gjelder uavhengig av om det er tidligere eier som skulle ha sendt inn søknad om bruksendring. Det er den som til enhver tid bruker lokalene, som er ansvarlig for at regelverket etterleves.
Når man søker om etterfølgende tillatelse, kan man også søke om unntak fra tekniske krav. Kommunen har på visse vilkår mulighet til å gi tillatelse og sikre fortsatt bruk av lokalene, uten at alle tekniske krav er oppfylt. Det kan for eksempel være aktuelt dersom krav til parkeringsplasser eller tilgjengelighet ikke er mulig å oppfylle i tilknytning til lokalene det søkes om bruksendring for. Det må i så fall framgå av søknaden hvorfor det søkes om unntak fra tekniske krav. Bakgrunnen for denne regelen er at kommunen skal ha mulighet til å legge til rette for at bygninger fortsatt skal kunne brukes, i stedet for å stå tomme eller forfalle.
Jeg har forståelse for at dagens regelverk i saker som denne kan oppfattes som komplisert og vanskelig å forstå. I departementet pågår det et lovarbeid for å revidere regelverket for eksisterende bygg i plan- og bygningsloven. Forslaget har vært på høring. Her er bruksendringer et tema. Forslagene til lovendringer for eksisterende bygg skal gjøre det enklere for eiere å endre eiendommen sin etter egne ønsker og behov. Det skal bli lettere å forstå reglene og vite hvilke krav som gjelder. Det skal også bli lettere å søke om og få unntak fra tekniske krav.