Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1139 (2019-2020)
Innlevert: 03.03.2020
Sendt: 04.03.2020
Besvart: 13.03.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hva vil helseministeren gjøre for at Finnmarkssykehuset fremover ikke skal tappes for økonomi og ressurser, fordi man i forbindelse med tidligere fristbrudd er innelåst i avtaler med private firmaer innenfor psykisk helsevern som man ikke kommer seg ut av, vil helseministeren la sykehusene få større innsynsrett i hva de betaler for til private firma i slike saker, og vil helseministeren gi sykehusene en mulighet til å ta pasienter i privat behandling tilbake, når man har fått på plass behandlingskapasitet i egen regi?

Begrunnelse

Finnmarkssykehuset har siden 2012 hatt utgifter på over 70 millioner til private firma i forbindelse med fristbrudd innen psykisk helsevern. Per januar 2020 var det fortsatt 36 fristbruddpasienter i behandling hos private firma innen psykisk helsevern, som må dekkes av Finnmarkssykehuset. De private selskapene tar opptil 7500 kr i betaling per behandlingstime. Finnmarkssykehuset har ikke innsynsrett i hvilke pasienter som blir behandlet. De har heller ikke mulighet for selv å ta pasientene tilbake til behandling i egen regi, selv ikke når tilstrekkelige ressurser og kompetanse tilsier at det er mulig.
Over samme periode har Helse Nord gjennomført kutt i budsjettrammen til Psykisk Helsevern i Finnmarkssykehuset, med et rammekutt på 60 millioner fra 2010 til 2019, hvilket utgjør 30% av rammen til psykisk helsevern i Finnmarkssykehuset.
I 2017 kunne NRK melde at Finnmarkssykehuset på grunn av presset økonomi hadde måttet kutte 62% av stillingene i de akuttpsykiatriske teamene i Finnmark, og avvikle ambulante tjenester til Finnmarks befolkning. Etter Helse Nords budsjettkutt på 20 millioner i 2019 uttalte leder av Mental Helse Linn Berg-Heggelund i Altaposten at hun var rystet over disse nye kuttene, og pekte på at de var stikk i strid med regjeringens uttalte ambisjoner om økt satsing på rus og psykisk helsevern.
Samtidig som det kuttes i den offentlige tildelte rammen, må i tillegg Finnmarkssykehuset bære utgifter på opptil 13 millioner i året der private firma behandler tidligere fristbruddpasienter innen psykisk helsevern, der sykehuset er uten mulighet for å kontrollere fakturaene, medvirke i avklaringen av når en pasient er ferdigbehandlet eller ta pasienten tilbake til behandling i egen regi.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg vil innledningsvis redegjøre for pasientenes rettigheter i forbindelse med fristbrudd i spesialisthelsetjenesten. Pasienten har i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 rett til å få et tidspunkt for oppmøte i spesialisthelsetjenesten og en juridisk frist for når helsehjelpen senest skal settes i gang. Tidspunktet for oppmøte skal settes før den juridiske fristen er gått ut. Det er følgelig ikke anledning for spesialisthelsetjenesten å planlegge uforsvarlige pasientforløp. Dersom spesialisthelsetjenesten ikke klarer å finne et tilbud til pasienten innenfor den juridiske fristen for når helsehjelp senest skal gis, skal spesialisthelsetjenesten umiddelbart kontakte HELFO. Denne meldeplikten gjelder altså ikke bare ved fristbrudd, men allerede når sykehuset ser at fristen ikke kan overholdes. I 2013 vedtok Stortinget endringer i pasient- og brukerrettighetsloven som blant innebar at det er spesialisthelsetjenesten, og ikke pasienten, som skal kontakte HELFO dersom de ikke er i stand til å oppfylle den juridiske fristen for når helsehjelp senest skal gis.
Dersom spesialisthelsetjenesten må kontakte HELFO, skal deretter HELFO kontakte pasienten for å høre om vedkommende er interessert i å få et alternativt tilbud gjennom HELFO. I de tilfeller hvor HELFO ikke får tak i pasienten, må HELFO likevel starte arbeidet. Det er imidlertid pasienten som skal ta stilling til om han eller hun ønsker å benytte seg av det tilbudet HELFO fremskaffer. Det innebærer at HELFO på et eller annet tidspunkt må etablere en kontakt med pasienten, slik at pasienten kan gi uttrykk for hva han eller hun ønsker.
Pasienten står altså fritt til å velge om han eller hun ønsker å benytte seg av det tilbudet HELFO fremskaffer eller bli stående på venteliste hos det opprinnelige sykehuset. Sykehuset må imidlertid informere pasienten om konsekvensene av å bli stående på venteliste, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1.
Jeg har forelagt spørsmålet for Helse Nord RHF. Det regionale helseforetaket opplyser at Finnmarkssykehuset HF har løpende oppmerksomhet på omfordeling av pasienter innad i Finnmark for å overholde behandlingsfristen, eller ved korttidsansettelse/innleie av helsepersonell for å dekke opp for manglende behandlingskapasitet innen psykisk helsevern. Når alle stillinger er besatt, takler den enkelte poliklinikk vanlig sykefravær og et visst fravær i forbindelse med utdanning/spesialisering av ansatte. Uforutsett fravær og ubesatte stillinger utover dette kan føre til fristbrudd.
Videre spør representanten om helseforetakenes innsynsrett i hva faktureringen fra en fristbruddleverandør konkret knytter seg til. Det fremkommer av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 femte ledd at "spesialisthelsetjenesten kan uten hinder av taushetsplikten gi nødvendige helseopplysninger til HELFO dersom det er nødvendig for å sikre at pasienten får nødvendig helsehjelp innen forsvarlig tid jfr. andre ledd." Tilsvarende bestemmelse finnes ikke når pasienten er overført til fristbruddleverandør, altså når ny behandler har overtatt ansvaret for helsehjelpen. HELFO eller sykehuset kan ikke motta taushetsbelagte opplysninger med hjemmel i denne bestemmelsen. Dette er også bakgrunnen for at innsynsretten i hva faktureringen konkret knytter seg til blir begrenset.
Til slutt spør representanten om helseforetakenes anledning til å ta tilbake pasienter som mottar behandling hos en privat leverandør som følge av fristbrudd. Generelt gjelder at en pasient som allerede har fått et alternativt tilbud fra HELFO vil kunne velge å benytte seg av sykehusets tilbud. Dette gjelder også selv om pasienten allerede har takket ja til HELFOs tilbud, men behandlingsforløpet ennå ikke har startet. Dersom pasienten selv skulle ønske å bytte behandlingssted underveis i behandlingsforløpet, har pasienten også rett til det, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4 annet ledd. Helseforetakene kan ikke kreve at pasienten tilbakeføres når pasienten velger å motta et alternativt tilbud gjennom HELFO.