Svar
Erna Solberg: I motsetning til hva stortingsrepresentanten Trygve Slagsvold Vedum gir inntrykk av, går det stort sett godt i Nord-Norge. Arbeidsledigheten er lavere enn for landet sett under ett, og den økonomiske veksten ligger over landsgjennomsnittet.
Regjeringen legger til rette for næringsutvikling i nord gjennom blant annet bedre samferdsel, et tilrettelagt og relevant utdanningstilbud, lettelser i skatter og avgifter og næringsrettet forskning.
En aktiv utenriks- og handelspolitikk og EØS-avtalen sørger for tilgang til markeder for viktige næringer i Nord-Norge som fiskeri, havbruk, energi og reiseliv.
Lønnsomme private bedrifter utgjør ryggraden i det norske velferdssamfunnet, og betyr arbeidsplasser og inntekter. Derfor har vi sagt ja til tiltak som bidrar til næringsutvikling i nord. Vi ga Nussir konsesjon i Kvalsund, vi sa ja til fortsatt drift ved Sydvaranger gruve, og vi godkjente nye områder for akvakultur i Lenvik. Regjeringen vil fortsette å være positiv til næringsutvikling.
Regjeringen fører en fremtidsrettet sjømatpolitikk som legger til rette for bærekraftig forvaltning, verdiskaping og arbeidsplasser. I 2019 eksporterte sjømatnæringen sjømat for 107,3 milliarder kroner. Det jobber flere i Nord-Norge med fiske, oppdrett og fiskeindustri nå enn noen annen gang siden 2008. Regjeringen er opptatt av rammebetingelsene for fiskeriene. I stortingsmeldingen om kvotesystemet foreslår vi et nytt regime som forenkler kvotesystemet og legger bedre til rette for verdiskaping.
Regjeringen har høyt trykk på forskning, innovasjon og grønn konkurransekraft. Innovasjon Norge har siden 2013 tildelt 7, 7 milliarder kroner til bedrifter i Nord-Norge. Olje- og gassnæringen flytter stadig lengre nord. Når flere felt i nord bygges ut, øker også de lokale og regionale ringvirkningene. Samlet er det beregnet at Johan Castberg kan gi Nord-Norge 1 750 årsverk i utbyggingsfasen og 470 årsverk per år i driftsperioden på 30 år, selv om vi gjerne skulle sett at ringvirkningene lokalt ble enda større. Langs Helgelandskysten ser vi tilsvarende spor av petroleumsindustrien som en viktig distriktsnæring. Gassfeltet Aasta Hansteen 30 mil vest for Bodø skaper betydelige ringvirkninger.
Resultatene har vært svake i grunnskole og videregående opplæring. Nord-Norge er den landsdelen som har hatt den største forbedringen i gjennomføring av videregående opplæring fra de som startet i 2006 til de som startet i 2012. Men fremdeles har de tre nordligste fylkene de høyeste frafallstallene. Arbeidet mot frafall er en hovedprioritet for regjeringen.
Regjeringen satser på Nord-Norge. Det har blitt flere statlige stillinger i alle de nordnorske fylkene siden vi overtok. I perioden 2013-2018 økte antall statlige arbeidsplasser i landsdelen med 3,6 prosent. Nord-Norge med 14,7 prosent av sysselsettingen i statsforvaltningen er den landsdelen med relativt sett flest statlige arbeidsplasser.
Vi har styrket beredskapen i nordområdene. Direktøren i Hovedredningssentralen skal være i Bodø, og vi har etablert Senter for oljevern og marint miljø i Lofoten.
Vi har styrket helsevesenet i nord. Vi har lagt til rette for bygging av nye sykehus i Kirkenes, Narvik og Hammerfest. Vi oppretter 38 nye turnusstillinger for leger, som alle skal legges til Nord-Norge.
Satsingen på tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms er økt til vel 1,3 milliarder kroner i 2020, og kommunene og fylkeskommunene får 2,9 milliarder kroner i ekstra midler over rammetilskuddet. Til sammen utgjør dette 4,2 milliarder kroner. I tillegg kommer ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift som treffer hele Nord-Norge, både kommuner og næringsliv.
En landsdel preget av store avstander og sjømat som skal raskt til markedet, er helt avhengig av et pålitelig, effektivt og miljøvennlig transportsystem. I nasjonal transportplan for 2018-2029 legges det opp til å bruke 40 milliarder kroner til investeringsprosjekter i Nord-Norge. I Nord-Norge er det ferdigstilt prosjekter på E6, riksvei 77 og riksvei 80, i tillegg til Tromsø havn, Breivika. I 2018 ble det åpnet flere prosjekter på strekningen E6 Narvik - Alta som har bidratt til å korte inn veien med over 4 mil. I 2019 investeres det i E6 på Helgeland, ny bru på E6 over Tanaelva og i E69 Skarvbergtunnelen. Vi vil fortsette å satse, og har satt i gang å utarbeide en helhetlig konseptvalgutredning (KVU) for utvikling av transportløsninger i Nord-Norge.
Massiv utrulling av bredbånd sørger for at så å si hele Norge har grunnleggende bredbåndstjenester. Dekningsgraden for innendørs 4G har økt fra 11 prosent til 94 prosent i Nord-Norge mellom 2013 og 2018.
Selv om det er mye som går godt i Nord-Norge, og regjeringen har en aktiv politikk for jobbskaping og vekst, er innvandringsstrømmer, fødselstall og utdanningsvalg tunge trender som påvirker befolkningsutviklingen. I både 2006 og 2007 ble det færre innbyggere i Nord-Norge. I årene siden har det vært vekst frem til i år. Fra denne regjeringen overtok til utgangen av 2018 har det blitt over 8000 flere innbyggere. Men innvandringen er nå redusert, og fødselstallene er lave, og i 2019 snudde vekst til nedgang. Folketallet i Nord-Norge ble i løpet av fjoråret redusert med 0,4 prosent, eller rundt 2 000 personer.
Utdanningsrevolusjonen fortsetter å bidra til å trekke folk til de mest sentrale strøkene av landet. For 50 år siden hadde bare 7 prosent høyere utdanning. Nå har mer enn hver tredje innbygger det. Og nesten halvparten av dem bor i de aller mest sentrale strøkene av landet. Mange unge drar til større byområder for å ta utdanning eller finne et større arbeidsmarked.
Det er en av grunnen til at regjeringen blant annet har lagt til rette for desentralisert utdanning for å bedre tilgangen på kompetanse lokalt og regionalt. I 2019 og 2020 er det bevilget over 90 mill. kroner til fleksible studietilbud og videreutdanninger.
Midlene skal blant annet gi studietilbud som er tilgjengelige utenfor de faste campusene, og gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig i distriktene. Regjeringen har i tillegg fra 2014 tildelt midler til cirka 550 studieplasser til Nord universitet og Universitetet i Tromsø.
Jeg ser frem til at regjeringen høsten 2020 vil legge fram en ny stortingsmelding om nordområdene, som et grunnlag for en helhetlig debatt av utfordringer og muligheter. Hovedvekten i meldingen vil være på samfunnsutviklingen i nord, næringsliv og kompetanse, infrastruktur, klima og miljø, samt sikkerhet og beredskap. Urfolk og samiske spørsmål har en selvfølgelig plass i meldingen.