Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1188 (2019-2020)
Innlevert: 06.03.2020
Sendt: 09.03.2020
Besvart: 17.03.2020 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Indias rundt 200 millioner muslimer utsettes i dag for systematisk diskriminering av landets regjering. Siden februar har også voldelige grupper gått til angrep på og fordrevet indiske muslimer fra sine hjem med stilltiende og aktiv aksept fra politiet.
Hvordan mener utenriksministeren at Norge kan bidra til at India respekterer sine folkerettslige forpliktelser og at de systematiske overgrepene mot landets muslimske befolkning opphører?

Begrunnelse

I det siste har Indias muslimske befolkning vært utsatt for grove brudd på menneskerettighetene. Moskeer, hus og butikker blir brent ned. Sosiale medier viser muslimske menn som blir slått og tvunget til å synge nasjonalsangen. Kvinner blir utsatt for trakassering, voldtekter og det rapporteres også om at mennesker er blitt brent levende. Mennesker jages nå på flukt fra sine hjem, flere steder med politiets stilltiende og aktive aksept, og i Indias nest største by Delhi, som rommer hovedstaden New Delhi, snakkes det nå om pogromer, eller systematisk fordrivelse basert på religiøs tilhørighet.
Indias muslimske befolkning deltok på linje med andre religiøse og politiske grupper, i Indias frigjøring fra den britiske kolonimakten og har røtter i landet som går mange århundrer tilbake i tid. Likevel fremstiller Modi-regjeringen indiske muslimer som inntrengere i sitt eget land. Indias nye statsborgerskapslov, som krever at alle indiske borgere skal kunne dokumentere sin tilhørighet med papirer som svært mange ikke har, har allerede rammet landets muslimer. I delstaten Assam lager regjeringen leire for å internere mennesker som ikke har tilstrekkelig dokumentasjon. I verste fall står India ved begynnelsen av en massiv systematisk kampanje for å fordrive deler av sin egen befolkning.
Også i Kashmir har store deler av befolkningen blitt rammet av Modi-regjeringens kampanje mot muslimer. I august 2019 avskaffet Modi særstatusen til indiskkontrollert Kashmir (Jammu og Kashmir) og kastet folkevalgte og tusenvis av borgere i fengsel. I tillegg har regjeringen signalisert at den vil endre befolkningssammensetningen i Kashmir. Den indiske regjeringens handlinger i indiskkontrollert Kashmir kan utgjøre brudd på flere av Genèvekonvensjonenes bestemmelser.
India fremstilles gjerne som «verdens største demokrati» målt i folketall. Et hovedprinsipp i det indiske demokratiet har vært den sekulære grunnloven. Nå brytes grunnlovens prinsipper, og menneskerettighetene på det groveste.
Norge har gjennom lang tid pleid tette bånd til India. Det er viktig at den norske regjeringen er sitt ansvar bevisst og sier klart fra, både offentlig og i direkte samtaler med indiske myndigheter, om at den systematiske diskrimineringen og fordrivelsen av landets muslimske befolkning må stoppe.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Norge har langvarige og gode forbindelser til India. I dialog med indiske myndigheter tar vi jevnlig opp menneskerettighetsspørsmål og uttrykker våre forventninger om at India overholder sine menneskerettighetsforpliktelser. Det har vi også gjort i forbindelse med situasjonen representanten Moxnes tar opp. Under sitt besøk til India tidligere denne måneden uttrykte utviklingsminister Dag-Inge Ulstein sin bekymring for den sekteriske volden i et møte med den indiske helseministeren.
Endringer i den indiske statsborgerskapsloven vedtatt i desember 2019 har utløst de mest omfattende demonstrasjonene i landet på flere år. Lovendringen har ført til økt politisk polarisering i et allerede anstrengt politisk klima. I noen tilfeller har demonstrasjonene ført til voldelige sammenstøt mellom tilhengere og motstandere av lovendringene. Politiet har blitt kritisert for å gjøre for lite for å beskytte demonstrantene, og i noen tilfelle for å slå uforholdsmessig hardt ned mot aktivistene.
I slutten av februar blusset situasjonen opp i den nord-østlige delen av Delhi, med voldelige sammenstøt mellom i hovedsak hinduer og muslimer. Dette førte til flere titalls drepte og et større antall skadede. Også her har politiet høstet kritikk for å gjøre lite for å forebygge eskalering av spenningsnivået.
Endringene i statsborgerskapsloven har som formål å gjøre det enklere for en særskilt gruppe migranter å bli indiske statsborgere. Gruppen omfatter personer ankommet før 2015 fra det regjeringen omtaler som seks forfulgte religiøse minoriteter fra nabolandene Pakistan, Afghanistan og Bangladesh (hinduer, sikher, kristne, parsere, buddhister og jainer, men ikke muslimer). Mange av dem som protesterer ser endringene i statsborgerskapsloven i sammenheng med en planlagt landsomfattende folkeregisteringsprosess, som de frykter kan føre til at mange blir statsløse og særlig ramme muslimer i lys av den endrede statsborgerskapsloven.
Spørsmål om lovendringen er i strid med Indias sekulære grunnlov er for tiden til behandling i rettssystemet. Det samme er spørsmål om myndighetenes og politiets håndtering av protestene og angrepene. Fra norsk side vil vi følge disse prosessen nøye i tiden framover.