Arne Nævra (SV): Sivilforsvaret representerer beredskap i krig og fredstid. Det er med bekymring vi hører om at bemanningen i enkelte enheter nå er drastisk redusert på grunn av dårlig kapasitet på utdanningstilbud. F.eks. er styrken i Tinn blitt halvert på få år.
Hvordan ser statsråden på sivilforsvarets rolle, og hvilke grep vil hun ta for å hindre at utdanningstilbudet nå utgjør en flaskehals, og dermed en betydelig svekkelse av en beredskap som har fått enda mer aktualitet gjennom klimaendringer og virusspredning?
Begrunnelse
På nettsiden til Sivilforsvaret er kjerneoppgaven deres definert i første avsnitt: «Sivilforsvaret er til for å beskytte sivilbefolkningen. I fredstid bidrar vi med ekstra mannskaper og utstyr når nød- og beredskapsetatene trenger støtte ved større ulykker og naturkatastrofer. I krig skal vi beskytte sivilbefolkningen ved krigshandlinger og store hendelser».
Med dagens klimaendringer, med hyppigere skogbranner og flom har det vist seg at et godt bemannet sivilforsvar kan være en avgjørende faktor for å avdempe eller avverge katastrofer der store verdier og menneskeliv kan gå tapt.
Koronaviruset har aktualisert betydningen av Sivilforsvaret som en viktig beredskapsfaktor for å gjennomføre viktige sentrale eller lokale beslutninger overfor sivilbefolkningen.
Sivilforsvaret skal også bistå ved en evt. mobilisering for å ta vare på de sivile.
Jeg vil i denne sammenheng også peke på rapporten som Sivilforsvarets ledelse la fram for Departementet i november fjor, der konklusjonen rett og slett var: «Sivilforsvaret kan ikke evakuere befolkningen i krig». I denne rapporten blir det advart mot mange forhold i etaten, med gammelt utstyr, lite mannskaper og få øvelser.