Skriftlig spørsmål fra Åshild Bruun-Gundersen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1209 (2019-2020)
Innlevert: 10.03.2020
Sendt: 11.03.2020
Besvart: 17.03.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Åshild Bruun-Gundersen (FrP)

Spørsmål

Åshild Bruun-Gundersen (FrP): Vil helseministeren sørge for at gebyret for å få behandlet autorisasjonsøknad for helsepersonell reduseres?

Begrunnelse

I 2015 innførte regjeringen avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, også kalt ABE-reformen. Som følge av denne, ble saksbehandlingen knyttet til autorisasjonsøknader helautomatisert. For de virksomheter som har gebyr som den av driftsfinansieringen, mener undertegnede at gebyrsatsene også må tilpasses et lavere utgiftsnivå.
Hvert år utdannes flere tusen nye sykepleiere, leger og annet helsepersonell i Norge. For at disse skal få jobbe i profesjonene sine trenger de en autorisasjon. Autorisasjonen har de siste årene kostet 1665 kroner. Dette beløpet ble tidligere brukt til å dekke kostnader relatert til saksbehandling. Undertegnede kan ikke forstå at statens utgifter for å behandle disse søknadene kan være så høye, ettersom saksbehandlingen har vært helautomatisk siden 2016.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Gebyret for å søke autorisasjon i dag er likt uansett hvor søker har sin utdanning fra. Det er riktig at Helsedirektoratet har utviklet et helautomatisert søknadssystem via Altinn for helsepersonell utdannet ved norske utdanningsinstitusjoner.
Jeg ser at det kan være fornuftig å gjennomgå gebyrene på nytt, blant annet for å vurdere om saksbehandlingsgebyr for søknad om autorisasjon bør differensieres, jf. mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 1452 i april 2019.
Jeg kan orientere om at Helsedirektoratet har startet en gjennomgang av gebyrer for godkjenning der det blant annet vurderes differensiering av gebyr for ulike grupper. Ferdigstillelse av arbeidet blir imidlertid forsinket som følge av den krevende beredskapssituasjonen vi har knyttet til koronaviruset.
Helsedirektoratet arbeider samtidig med mål om at alle norskutdannede skal behandles gjennom det automatiserte søknadssystemet. I 2019 ble over 3000 søknader fra norskutdannede behandlet manuelt. Det gjelder særlig utdanningsgruppene som avslutter sin utdanning i bedrift og som uteksamineres til ulik tid, for eksempel helsefagarbeidere.