Begrunnelse

Over hele landet, men kanskje særlig i mindre byer og i distriktene, driver kvinner enkeltpersonforetak og små aksjeselskap. Dette er gjerne jobber de har skapt selv, basert på egne interesser og ønske om å bo der de er. De bygger opp en lojal kundekrets og dekker gjerne et marked som baserer seg på tillit og personlige egenskaper. Utfordringene kommer når disse kvinnene vil etablere familie og gå ut i svangerskaps-, fødsels- og foreldrepermisjon. Erfaringer viser at det ofte er vanskelig å engasjere noen i en kortere periode som kan utføre samme jobb som en selv, noen ganger får man ikke tak i "vikar" i det store og hele. Dette gjør at kundemassen blir borte, og man klarer ikke å revitalisere bedriften igjen etter permisjon. Det kan også være økonomiske utfordringer knyttet til det at en vikarierende selvstendig næringsdrivende eller en ansatt i et AS medfører større lønnsutgifter og mindre inntjening, slik at det blir mindre igjen til eier til å dekke for eksempel husleie og forsikringer. Summen av ting kan gjøre bedriften såpass ulønnsom at eier må legge ned, og dette skjer i det stille mange steder. Dette er ikke et mye belyst tema, men et stort og reelt problem. Problemstillingen er tredelt - kvinneeide ENK og AS legges ned, noen velger å flytte, mens noen velger bort det å få barn. Det er nødvendig å se på mulige ordninger for å imøtegå dette problemet, både fordi vi trenger at det fødes flere barn over hele landet, og fordi vi ønsker å beholde små bedrifter med kvinnelige eiere.