Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1233 (2019-2020)
Innlevert: 13.03.2020
Sendt: 13.03.2020
Besvart: 20.03.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hvordan sikrer man at kommunene tar med økningen i barnetrygden for barn mellom 0 – 6 år i utmålingen av stønad til sosialhjelpsmottakere fra 1.9 slik at barnetrygdsøkningen også kommer de barna som lever i familier som mottar sosialhjelp til gode, at ikke denne økningen kommer til fratrekk i andre behovsprøvde ytelser som bostøtte, hvor mange barn antar man vil treffes av dette tiltaket og hvilken effekt vil det ha på den økende barnefattigdommen i Norge?

Begrunnelse

Til tross for at Granavoldenerklæringen definerer arbeidet mot fattigdom i barnefamilier som en av regjeringens viktigste prioriteringer viser de siste tallene fra SSB at barnefattigdommen øker. 111.000 barn lever nå i familier med vedvarende lavinntekt og det ble 5000 flere fattige barn fra 2017 til 2018. Barne- og familieministeren trekker i Politisk kvarter 9. mars frem økning i barnetrygden som et av de viktigste tiltakene for å løfte barn ut av fattigdom. Likevel har man ikke i statsbudsjettet tilgodesett de som trenger det aller mest, barn i sosialhjelpsfamilier, med full barnetrygd slik som andre barn - men presisert at kun økningen i barnetrygden skal komme disse barna til gode. Samtidig understreker man i statsbudsjettet kommunenes rett og plikt til å utøve skjønn ved utmåling av stønad. I realiteten vil det si at barn i sosialhjelpsfamilier, etter saksbehandlers forgodtbefinnende kan bli tilgodesett med 300 kroner i barnetrygd. I lys av det faktum at man i statsbudsjettet ikke ser ut til å kompensere kommunenes økte utgifter til dette tiltaket stilles følgende spørsmål.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Regjeringen legger til rette for at økningen i barnetrygden for barn mellom 0 og 6 år fra 1. september 2020 også kan komme mottakere av økonomisk sosialhjelp til god. Dette gjøres gjennom å øke statens veiledende satser for økonomisk stønad til livsopphold for kategorien barn 0-5 år med tilsvarende beløp, i tillegg til ordinær prisstigning. Disse satsene framkommer gjennom et årlig rundskriv (jf. rundskriv A-2/2019). Dette vil bli justert i tråd med den nevnte økningen i barnetrygden fra 1. september.
I følge Kostratall for 2017 oppga 95 prosent av kommunene at de benytter de statlige veiledende satsene, enten direkte eller indirekte. Jeg vil forøvrig peke på at kommunene etter sosialtjenesteloven plikter å ta særlig hensyn til barns behov i de individuelle vurderingene som skal foretas ved hver enkelt søknad. Tall fra SSB for 2017 viser at det var i overkant av 34 000 barn i alderen 0-5 år som levde i hushold som mottok økonomisk sosialhjelp en eller flere ganger i løpet av året.
Økningen i veiledende sats barn 0-5 år er en operasjonalisering av Granavolden-plattformens punkt om at den angjeldende økningen i barnetrygd "… også kan komme familier til gode som er avhengige av ytelser etter lov og sosiale tjenester og lov om bostøtte". Den statlige bostøtteordningen ligger under kommunal- og moderniseringsdepartementets ansvarsområde. Barnetrygden er ikke med i inntektsgrunnlaget ved beregning av statlig bostøtte.
Barnetrygd utgjør en viktig del av inntektsgrunnlaget til familier med lav inntekt, også for familier som mottar økonomisk sosialhjelp. Det viktigste vi kan gjøre for å motvirke fattigdom og å løfte barn ut av fattigdom, er å bistå foreldrene med å komme i arbeid. Deltakelse i lønnet arbeid vil øke familiens inntekter både på kort og lengre sikt, og bedre barnas levekår og muligheter. Regjeringen har innført aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år for å styrke mulighetene til å komme i arbeid og bli selvforsørget. Det er iverksatt en landsdekkende ungdomsinnsats rettet mot unge under 30 år som etter åtte uker står utenfor skole og arbeidsliv. Inkluderingsdugnaden har som mål å inkludere flere med nedsatt funksjonsevne og hull i CVen i arbeidslivet. Kvalifisering, utdanning og arbeid er viktige grep i regjeringens integreringsstrategi.