Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1234 (2019-2020)
Innlevert: 13.03.2020
Sendt: 13.03.2020
Besvart: 23.03.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Kan statsråden forsikre at politiet prioriterer å etterforske narkotikakriminalitet og håndheve forbudet mot narkotika, til tross for at man avventer en ny rusreform, og samtidig forsikre at manglende prioritering fra politiets side ikke er årsaken til økende narkotikamisbruk blant unge?

Begrunnelse

Den 4. mars 2019 kunne vi lese på narkotikapolitikk.no at narkotikabruk blant unge øker over hele landet. Politiet kan rapportere om økt bruk av narkotika, der narkotikabruken har gått fra å gjelde dem som er mest utenfor, til å bli noe som brukes og frontes av «normal» ungdom. Det henvises til politiets trusselvurdering for 2019, der det vises til at kjøp og salg av narkotika foregår på ungdomsskoler, og at terskelen for å selge narkotika for å finansiere eget forbruk er borte.
Den 20. november 2019 kunne man lese på actis.no at narkotikabruken blant unge øker, og det vises til at VG omtalte en undersøkelse i regi av Actis som viser at nær halvparten av unge i alderen 15-20 år kjenner til bruk av narkotika ved sin skole.
Samtidig som politiet og ulike rapporter slår alarm om utviklingen i unges narkotikabruk, ser vi også en økende bekymring blant foreldre. På NRK kunne man så sent som den 10. mars lese at foreldre kjøper narkotester for å teste barna sine, og at nettsalget av hjemmetester øker.
Rapporter og mediebildet viser en skremmende utvikling. Samtidig er Rusreformutvalgets innstilling til ny rusreform på høring. Bakgrunnen for ny rusreform er at regjeringen ønsker å endre myndighetenes reaksjoner mot narkotikaovertredelser fra straff til hjelp, behandling og oppfølging. Politidirektør Benedicte Bjørnland har i den forbindelse uttalt at selv om rusavhengige bør få helsehjelp, er det viktig at vi har et forbud mot narkotika som er reelt og som har en god forebyggende effekt. Dette er et svært viktig. Selv om det er regjeringens intensjon at rusavhengige i større grad skal møtes med helsehjelp, må ikke viktigheten av et effektivt forbud mot narkotika underkommuniseres.
Mange avventer nå innholdet i ny rusreform, herunder politiet. Samtidig har det vært presisert tydelig fra regjeringen at ny rusreform i større grad skal legge opp til helsehjelp fremfor straff overfor rusavhengige. Den tydelige kommunikasjonen av et slikt budskap, kan ha den uheldige konsekvens at det tegnes et bildet av at narkotikaovertredelser ikke skal straffeforfølges. Et slikt bilde kan også tegne seg hos politiet, som er de som har førstehånds kjennskap til utbredelsen av rusmisbruk i samfunnet. Dersom dette medfører at narkotikaovertredelser nedprioriteres, er det svært uheldig.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Etter samtaler både med politidirektøren og en rekke andre sentrale personer i politiet, har jeg et klart inntrykk av at man er opptatt av å hindre økt utbredelse og aksept for bruk av narkotika. Selv om det pågår en debatt om avkriminalisering for å sikre bedre helsehjelp overfor narkomane som har behov for det, er jeg enig med representanten i at det er viktig at det ikke skapes et inntrykk av at narkotika med dette blir legalisert.

Tall fra «Ungdata» viser at det er registrert en økning i antall norske ungdommer som har prøvd cannabis de siste årene. På ungdomsskolenivå er økningen liten, fra 3 pst. i 2016-2018 til 4 pst. i 2017-2019, mens det på videregående er registrert en økning fra 13 pst. i 2016-2018 til 18 pst. i 2017-2019. Det er en bekymringsfull utvikling. Særlig unge er utsatt for utviklingsrelaterte skader som følge av narkotikabruk. Norge er imidlertid blant landene med lavest bruk av cannabis i europeisk sammenheng.

Det går frem av tildelingsbrevet til Politidirektoratet at politiet skal prioritere forebyggende samarbeid med kommunene og andre lokale aktører. Å forebygge narkotikamisbruk blant unge vil stå sentralt i dette samarbeidet.

Politiet må prioritere sine ressurser dit behovet til enhver tid er størst. Integritetskrenkende kriminalitet som vold og seksuallovbrudd har høy prioritet. Grov narkotikakriminalitet er likeledes et høyt prioritert område. Dette kommer tydelig til uttrykk i Riksadvokatens rundskriv «Mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i 2020». Økningen i cannabisbruk blant ungdom kan se ut til å være en del av en større europeisk trend, og kan slik sett neppe tilskrives politiets prioriteringer.

Høringsfristen for Rusreformutvalgets utredning utløper 2. april i år. Etter dette vil Justis- og beredskapsdepartementet vurdere de faglige innspillene fra politiet og andre relevante høringsinstanser. Vi vil samarbeide tett med Helse- og omsorgsdepartementet, som har hovedansvaret for oppfølgingen, slik at både helsemessige og justisfaglige vurderinger legges til grunn for forslaget som presenteres for Stortinget.