Skriftlig spørsmål fra Heidi Nordby Lunde (H) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1236 (2019-2020)
Innlevert: 13.03.2020
Sendt: 16.03.2020
Besvart: 20.03.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Heidi Nordby Lunde (H)

Spørsmål

Heidi Nordby Lunde (H): Hvorfor gis ikke endringen i permitteringslønnsloven § 3 om redusert arbeidsgiverperiode ved permittering (fra 15 til to dager) virkning fra det tidspunktet Helsedirektoratet anbefalte å avlyse alle arrangementer med mer enn 500 deltakere den 11. mars 2020, eller da Helsedirektoratet fattet vedtak om å stenging og forbud av en rekke ulike arrangementer og tilbud i medhold av smittevernloven § 4-1 (2), den 12. mars 2020?

Begrunnelse

Permitteringslønnsloven fastsetter hvor lenge arbeidsgiver har lønnsplikt etter permittering av arbeidstakere (arbeidsgiverperiode I). En redusering av arbeidsgiverperioden vil styrke de økonomiske forutsetningene til virksomheter som er hardt rammet av korona-epidemien. Dette kan sikre folks jobber. I Prop. 53 LS (2019 – 2020) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) Endringer i skatteloven og skattebetalingsloven mv. (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), foreslår regjeringen en redusert arbeidsgiverperiode ved permittering, men loven gis ikke virkning fra det tidspunktet virksomhetene ble rammet av smitteverntiltakene fra myndighetene.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Vi vurderte virkningstidspunktet i forbindelse med fremleggelsen av forslaget om endring av arbeidsgiverperioden. Utgangspunktet er at lover etter Grunnloven ikke kan gis tilbakevirkende kraft. Høyesterett har vurdert spørsmål om lovligheten av lovendringer på bakgrunn av tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97 flere ganger, og rettspraksis tilsier at urimelig tilbakevirkning er ulovlig.
En reduksjon av arbeidsgivers lønnsplikt fra 15 til 2 dager vil være til ugunst for de permitterte, som går over på dagpenger mye raskere enn før. Dagpenger utgjør vanligvis 62, 4 prosent av tidligere inntekt opp til 6G, og er dermed lavere enn lønnen. Dermed reduseres også den enkeltes likviditet i starten av permitteringen når arbeidsgiverperioden reduseres. På bakgrunn av relevant rettspraksis konkluderte vi derfor med at et tidligere virkningstidspunkt for reduksjonen i arbeidsgiverperioden enn lovens ikrafttredelsestidspunkt, vil innebære en ulovlig tilbakevirkning.
Ved vurderingen av den første tiltakspakken var omfanget av Koronapandemien ikke kjent, og på det tidspunktet den ble ferdigstilt var det heller ikke noen som forutså det enorme omfanget av konsekvenser eller tiltak. Det ble derfor ikke forutsatt at arbeidstakerne – de permitterte – skulle kompenseres for reduksjonen av arbeidsgiverperioden. På bakgrunn av forhandlingene i Stortinget er det nå vedtatt at de permitterte skal få en kompensasjon for denne reduksjonen, gjennom en høyere ytelse i 18 dager. Dermed vil mange av de permitterte likevel ikke tape på at arbeidsgiverperioden reduseres. Fordi ordningen med kompensasjon oppad begrenses til 6G, vil permitterte med inntekt over 6G likevel komme noe dårligere ut enn om arbeidsgiverperioden hadde vært 15 dager.