Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1240 (2019-2020)
Innlevert: 13.03.2020
Sendt: 16.03.2020
Besvart: 23.03.2020 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): NATO-landet Tyrkias krigføring i Idlib i Syria bidrar direkte og åpenlyst til å opprettholde det en amerikansk regjeringstalsperson har kalt verdens største tilholdssted for al Qaida siden 11. september.
Har den norske regjeringen tilsluttet seg NATO-uttalelsen som støtter Tyrkia, har USAs myndigheter formelt eller uformelt kontaktet regjeringen vedrørende støtte til Tyrkia og hvis ja, hva er regjeringens svar?

Begrunnelse

28. februar møttes NATO på oppfordring fra Tyrkia for å diskutere situasjonen i Syria, der tyrkiske styrker har tatt seg inn militært, uten FN-mandat og i strid med folkeretten. Tyrkia ba i forkant av møtet om støtte fra NATO til sin krigføring mot syriske og russiske styrker i Idlib-provinsen nord i Syria.
I 2017 uttalte USAs daværende Syria-utsending Brett McGurk at Idlib er det største tilholdssted for Al Qaida i verden siden terrorangrepene mot USA 11. september 2001. Al Qaida-terroristene fra Idlib og beslektede islamistgrupper med bånd til al Qaida utgjør hovedvekten av Tyrkias bakkestyrker i Syria. Tyrkias okkupasjonsstyrker og luftoperasjoner i Idlib beskytter helt åpenlyst de al Qaida-allierte gruppene i provinsen.
Tyrkias invasjon av Syria har bidratt til å forlenge krigen, skadet kampen mot IS og går spesielt hardt utover kurderne som har vært utsatt for fordrivelse og trolig krigsforbrytelser fra Tyrkia og de tyrkisk-kontrollerte islamistgruppene med bånd til al Qaida.
Etter møtet 28. februar ga NATO, ifølge NTB, full støtte til Tyrkia. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg uttalte også at NATO-medlemmer “hele tiden ser på hva de kan gjøre for å gi ytterligere støtte til Tyrkia». 29. februar ba Rødt derfor regjeringen om redegjøre for Stortinget om hvorvidt regjeringen står inne for NATOs erklærte støtte til Erdogan-regimets krigføring i Syria, som åpenlyst bidrar til å beskytte og styrke det den amerikanske talspersonen kalte verdens største al Qaida-base.
Regjeringen har ikke svart på dette eller om den har forpliktet seg til ytterligere støtte til Tyrkias krigføring i Syria.
Det er grunn til å minne om at USA tidligere støttet islamistiske opprørsgrupper i Afghanistan, som siden skulle bli til Taliban og al-Qaida; at USAs ulovlige krig mot Irak ga al Qaida innpass i landet og bidro til opprettelsen av IS og at NATOs krig for regimeskifte i Libya ga al Qaida og IS fotfeste der.
Det tas for gitt at den norske regjeringen kjenner til USAs vurdering fra 2017 om at Idlib i Syria er verdens største base for al Qaida og at NATO-landet Tyrkias krigføring i Syria direkte og åpenlyst styrker og beskytter al Qaidas fotfeste i Syria.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Det ble på tyrkisk anmodning avholdt artikkel 4-konsultasjoner i NATO 28. februar. Foranledningen var angrepet mot tyrkiske styrker i Idlib-provinsen i Syria dagen før, der over 30 tyrkiske soldater skal ha mistet livet.
Det ble ikke utferdiget noen felles uttalelse fra NATOs råd etter møtet, men generalsekretæren ga en uttalelse til pressen som vektla de alliertes solidaritet og kondolanser. Fra norsk side har vi også understreket betydningen av at alle parter viser tilbakeholdenhet i bruk av militær makt, og oppfordret til å forsterke det diplomatiske arbeidet med å få på plass en umiddelbar og varig våpenhvile. Norge har også fordømt angrepene fra det syriske regimet og dets støttespillere.
Vi er i løpende kontakt både med Tyrkia, USA og andre allierte om situasjonen i Idlib. Norge støtter NATOs tiltak som skal sikre Tyrkia i den utfordrende situasjonen landet står i. Gjennom FN og humanitære partnere yter vi nødhjelp til befolkningen i Idlib.
Norge fortsetter å oppfordre alle involverte i Idlib til å vise tilbakeholdenhet og arbeide for å få til en varig løsning og våpenhvile. Vi er svært bekymret over den humanitære situasjonen i Idlib-provinsen. Alle parter må sikre at humanitær hjelp kommer frem til sivilbefolkningen.