Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1262 (2019-2020)
Innlevert: 22.03.2020
Sendt: 23.03.2020
Besvart: 01.04.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Hvilke samferdselsprosjekter som ligger inne i Nasjonal transportplan er ferdig planlagt og klar for igangsettelse på kort tid, selv om de i plandokumentet ligger noen år frem i tid med finansiering?

Begrunnelse

I den situasjonen landet nå står i med koronaviruset og de følgene dette har fått og får videre fremover, vil det være helt avgjørende at vi så tidlig som mulig har en plan for hvordan vi raskt kan trappe opp aktivitet når situasjonen tillater det. Et av de viktigste og beste grepene vi kan gjøre er å trappe opp innsatsen vår på utbygging av infrastruktur som allerede er planlagt gjennomført noe lengre frem i tid. Utbygging av infrastruktur genererer mye aktivitet i lokalsamfunnene og gir derav store ringvirkninger også for andre bransjer.
Vi vet allerede nå at det kommer til å bli nødvendig med fremskyndelse av prosjekter for å skape mer aktivitet etter dette. Derfor bør vi så raskt som mulig finne frem prosjekter som er mulige å igangsette tidligere enn planlagt.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Det pågår nå et omfattende arbeid med ulike tiltakspakker som følge av Koronakrisen og de økonomiske utsiktene for kommende år synes mer usikre enn på mange år. Regjeringen er svært opptatt av å holde hjulene i gang og vurderer løpende behov for tiltak for å stimulere til aktivitet.

I Nasjonal transportplan 2018-2019 er det prosjekter som er ferdig planlagt og som kan iverksettes på kort tid. Prosjektene presenteres sektorvis.



Vei



Statens vegvesen og Nye Veier AS, som to av landets største byggherrer, gjør sitt for å holde aktiviteten i bygg- og anleggsbransjen oppe. Samtidig er disse byggherreorganisasjonene påvirket av koronapandemien. Anleggsarbeidene fortsetter i de aller fleste utbyggingsprosjektene, så lenge det er forsvarlig. Kun et fåtall veiprosjekter er så langt direkte berørt av koronasmitten utover innføring av forebyggende smitteverntiltak.

Statens vegvesen utarbeider en oversikt som omfatter både asfalt, utbyggingsaktivitet og drift- og vedlikeholdsoppgaver med tanke på konkurranser som kan skape økt aktivitet i markedet fremover. Mange av disse kan settes i gang raskt. Innen drift og vedlikehold, som for eksempel asfalt, er det relativt enkelt å øke volumet og hvor det er stort behov for tiltak. Både kontrakter innenfor utbygging og tiltak når det gjelder drift og vedlikehold vil bli forsert og igangsatt raskere enn tidligere forutsatt.

Statens vegvesen legger til grunn at det vil kunne være mulig å øke aktiviteten i 2020 innenfor investeringspostene med om lag 650 mill. kr.

Flere av tiltakene vil imidlertid føre til at det pådras forpliktelser ut over 2020. Behovet for midler i 2020 som følge av forslaget er foreløpig beregnet til om lag 650 mill. kr. Nedenfor er det vist hvordan midlene kan fordeles på mindre investeringer/programområder. Det vil i tillegg være mulig med forsering av enkelte større prosjekter.



- Innenfor Utbedringstiltak kan det igangsettes arbeid på flere bruer med kritisk behov for utbedring. Det foreligger tilstrekkelig grunnlag som sikrer at prosjektene kan lyses ut svært raskt. Forslaget vil imidlertid føre til behov for midler i 2021, i hovedsak som følge av prosjektenes størrelse.

- Innenfor Trafikksikkerhetstiltak kan det igangsettes en rekke mindre trafikksikkerhetstiltak med tilstrekkelig planavklaring.

- Innenfor Fornying kan det settes i gang tiltak i enkelte spesielt utsatte tunneler som ikke er omfattet av tunnelsikkerhetsforskriften. Tiltakene vi i sin helhet kunne gjennomføres i løpet av 2020.

- Innenfor Planlegging kan aktiviteten med 125 mill. kr, som vil bidra til å sikre nødvendig planavklaring for fremtidige prosjekter, og vil sikre nødvendig oppdragsreserver for rådgivningsbransjen. Forslaget vil ikke innebære forpliktelser ut over 2020.

- Innenfor Nasjonale turistveier kan aktiviteten øke med 35 mill. kr i 2020. Rammeøkningen legger til rette dels for å forsere gjennomføringen av allerede prioriterte tiltak, samt også å starte opp nye tiltak. Forslaget vil innebære et mindre behov for midler i 2021.



Jernbane



I jernbanesektoren er det et fåtall av de større jernbaneprosjektene som er ferdig planlagt, og som kan settes i gang på kort tid. Aktivitetsnivået er allerede høyt i denne sektoren. Ved en eventuell oppstart vil det være behov for å følge opp med betydelige bevilgninger i flere år fremover til prosjektene er ferdigstilt. Sysselsettingseffekten knyttet til å fremskynde de store prosjektene vil være forholdsvis beskjeden i 2020, fordi oppstart av bygging vil for det meste vil være i påfølgende år.

Økt aktivitet vil derfor være mest aktuelt innenfor programområde Sikkerhet og miljø, samt igangsettelse av enkelte mindre prosjekter knyttet til programområder/eksisterende infrastruktur.



• Sikkerhet og miljø: Økt aktivitet på programområdet Sikkerhet og miljø vil styrke arbeidet med tiltak for sikring og sanering av planoverganger, rassikring, tunnelsikkerhet, teknisk trafikksikkerhet og miljøtiltak. Det er mulig å øke aktiviteten med inntil 100 mill. kroner. Økt aktivitet i 2020 bør ikke gå på bekostning av bevilgninger i 2021.

• Narvik stasjon: Formålet med prosjektet er økt sikkerhet for myke trafikanter og større kapasitet for godstog på stasjonen. Prosjektet er ferdig planlagt og klar for igangsettelse på kort tid. Prosjektet er anslått til å koste om lag 650 mill. kroner.

• Myrdal stasjon: Tiltaket vil gi økt sikkerhet for de reisende og muliggjøre at to persontog på Bergensbanen kan krysse på stasjonen. Prosjektet kan starte med byggeplan, deretter forberedende arbeider og tilbudspapirer for bygging. Prosjektet må ferdigstilles innen innføring av ERTMS på Bergensbanen i 2023. Prosjektet er anslått til å koste om lag 400 mill. kroner.

• Bolstadøyri kryssingsspor: Tiltaket vil gi økt kapasitet for kryssing av lange tog på Bergensbanen. Prosjektet er i sluttfase for reguleringsplan, og er om kort tid klar for igangsettelse. Prosjektet må ferdigstilles innen innføring av ERTMS på Bergensbanen i 2023. Prosjektet er anslått til å koste om lag 490 mill. kroner.

Dagens situasjon oppleves som krevende og lite oversiktlig. Bane NOR ønsker å sikre best mulig styring og kontroll av pågående aktiviteter, og følger tett opp utviklingen i eksisterende prosjektportefølje.



Kyst



Kystverket har gjort en vurdering av om det er konkrete prosjekter eller tiltak som er omfattet av gjeldende Nasjonal transportplan, og som kan igangsettes eller skaleres opp på kort sikt. Kystverket understreker at det naturlig nok er en viss usikkerhet i anslagene når de er utarbeidet på svært kort varsel.



• Farledsprosjekter: Det er ingen av de navngitte farledstiltakene i gjeldende Nasjonal transportplan hvor oppstarten av prosjektene kan fremskyndes til 2020. Dette skyldes bl.a. tidkrevende reguleringsarbeid og anskaffelsesprosesser.

• Vedlikeholdsetterslepet på moloer. Det er mulig å iverksette tiltak for i størrelsesorden 20-30 mill. kr for å redusere deler av vedlikeholdsetterslepet på fiskerihavneanleggene som fremdeles er i statens eie. Arbeidene utføres av eksterne entreprenører. Utlysning av prosjektene vil ta opp mot 6 måneder, og oppstart kan først skje mot slutten av 2020 med ferdigstilling i 2021.

• Vedlikeholdsetterslep navigasjonsinnretninger. Det er mulig å øke innsatsen på vedlikehold av fyrbygninger med inntil 30 mill. kr i 2020. Dette inngår i vedlikeholdsetterslepet på navigasjonsinnretningene. Arbeidet utføres i hovedsak av eksterne entreprenører og kan raskt lyses ut.

• Intelligente transportsystemer (ITS) for sjøfarten. Det er mulig å øke innsatsen innenfor maritim ITS med inntil 30 mill. kr i 2020.

• Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner. Bevilgningen på kap. 1360 post 73 er 50 mill. kr i 2020. Basert på omfanget av mottatte søknader kan det være grunnlag for å gi ytterligere tilskudd for anslagsvis 50-100 mill. kr.



Luftfart



Avinor er i utgangspunktet selvfinansierende og ligger utenfor investeringsrammene i Nasjonal transportplan. I gjeldene Nasjonal transportplan ligger det imidlertid inne to prosjekter i investeringsramma: Flytting av Bodø lufthavn og ny lufthavn i Mo i Rana. Begge prosjektene er fortsatt under planlegging.