Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til finansministeren

Dokument nr. 15:1272 (2019-2020)
Innlevert: 25.03.2020
Sendt: 26.03.2020
Besvart: 06.04.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Norges Bank har nylig satt ned styringsrenta med 1,25 prosentpoeng, og mange banker har nå varslet reduserte lånerenter for sine kunder de kommende ukene.
Vil statsråden sørge for en tilsvarende rask reduksjon av den såkalte normrenta, slik at titusenvis av låntakere med lån hos Husbanken, Lånekassa og Statens pensjonskasse ikke må vente helt til 1. juli med å få redusert sine lånekostnader?

Begrunnelse

DnB og mange andre banker har den siste uka måttet tåle massiv kritikk for å ikke følge opp Norges Banks ekstraordinære kutt i styringsrenta med en tilsvarende reduksjon av sine utlånsrenter. En samlet finanskomite støttet lørdag opp om Rødts merknad i Innst. 200 S (2019-2020) om at det er «viktig at rentekuttene raskt kommer kundene til gode dersom de skal ha den ønskede effekten på norsk økonomi.» Mange av bankene har etter de siste dagers press varslet at de vil framskynde sine rentekutt, noe som for svært mange familier vil gi et sårt tiltrengt bidrag til en presset økonomi. Reglene for fastsettelsen av normrenta, som danner grunnlag for utlånsrenten i Husbanken, Lånekassa og SPK, innebærer derimot at rentekostnadene for disse lånekundene ikke vil bli tilsvarende redusert før 1. juli. I dagens situasjon er det svært viktig at staten sørger for at også disse låntakerne raskt får redusert sine lånekostnader.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Rentene i statsbankene Husbanken, Statens lånekasse for utdanning og boliglånsordningen i Statens pensjonskasse (SPK) fastsettes med utgangspunkt i basisrenten. Renten i Husbanken er basisrenten med et fratrekk på 0,75 prosentenheter. Normrenten og renten i Lånekassen og boliglånsordningen for SPK er basisrenten med et fratrekk på 0,15 prosentenheter.
Metoden for fastsetting av basisrenten og normrenten ble fastsatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2016, se Prop. 1 LS (2015–2016) punkt 5.8.
Modellen skal understøtte at renten som settes for statsbankene i størst mulig grad reflekterer det rentenivået som svarer til de beste lånetilbudene i det ordinære markedet for boliglån. Dette nivået blir også avgjørende for hva en arbeidsgiver kan tilby av rentebetingelser på lån (normrente) uten at det utløser fordelsbeskatning hos arbeidstaker.
De ordinære lånekostnadene i markedet kan naturlig nok kun observeres i etterkant. Basisrenten fastsettes derfor med utgangspunkt i observasjoner av de beste bankrentene på boliglån fra Finansportalen. Observasjonsperioden for fastsettelse av renten er på to måneder, og basisrenten fastsettes senest den 12. dagen etter observasjonsperiodens slutt. Deretter fastsettes de konkrete rentene for statsbankene med virkningstidspunkt fra to måneder etter observasjonsperiodens slutt. Tidsetterslepet ivaretar også krav i finansavtaleloven § 50 om seks ukers frist for å varsle om renteøkninger.
Normrenten for mai og juni er beregnet til 2,6 pst. Beregningen er basert på gjennomsnittet av renter i januar og februar, og det gjøres et fratrekk på 0,15 prosentenheter, slik at normrenten ikke skal ligge nevneverdig over de aller beste lånetilbudene i markedet. Normrenten for juli og august vil bli beregnet med utgangspunkt i gjennomsnittet av renter som observeres i mars og april. Ansatte som har rimelige lån gjennom arbeidsgivere, vil med lavere normrente få redusert rentefordel og lavere skatt.
Basisrenten og normrenten regulerer en rekke ulike renter i forhold mellom staten og private (bl.a. boliglån i SPK, studielån i Lånekassen og startlån, grunnlån og barnehagelån i Husbanken). De regulerer også forhold mellom staten og andre offentlige instanser (bl.a. investeringslån til de regionale helseforetakene, barnehagelån og rentekompensasjonsordningene i Husbanken). Disse er også ofte brukt som anker i forhold mellom private parter. Eventuelle endringer i disse rentene vil derfor kunne få vidtrekkende konsekvenser, som det er vanskelig å ha full oversikt over. For eksempel er muligheten for lån i SPK knyttet til arbeidsforholdet. Rentebetingelsene for disse lånene kan ikke være lavere enn normrenten dersom det skal unngås skatteplikt for oppnådd rentefordel.
I et marked med fallende renter vil beregningsmetoden innebære et tidsetterslep på om lag to måneder fra endringene i markedsrentene slår ut i basisrenten. Det medfører at det vil ta tid før et fall i markedsrentene på boliglån slår gjennom i basisrenten. Motsatt vil en økning i rentene på boliglån først øke basisrenten på et senere tidspunkt. Over tid er rentekostnadene ventet å være om lag de samme. Statsbankenes kunder vil dermed få redusert sine rentekostnader på linje med andre, selv om tidsforløpet blir noe annerledes.
For de aller fleste vil låneavdragene utgjøre hoveddelen av de løpende låneutgiftene. Avdrags- og betalingsutsettelse vil derfor være målrettet for å bedre likviditeten i de husholdningene som opplever utfordringer i forbindelse med virusutbruddet. Jeg legger derfor vekt på at statsbankene skal ha gode ordninger for dette.