Skriftlig spørsmål fra Roy Steffensen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1291 (2019-2020)
Innlevert: 31.03.2020
Sendt: 31.03.2020
Besvart: 13.04.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Roy Steffensen (FrP)

Spørsmål

Roy Steffensen (FrP): Vil statsråden ta initiativ overfor Lånekassen, slik at renten på studielån kan bli satt ned raskest mulig?

Begrunnelse

Lånekassen melder at den flytende renten vil være 2,599 % fra 1.mai. Dette synes Frp er høyt, tatt i betraktning at man i Norges Bank den 20.mars vedtok å redusere styringsrenten med 0,75 prosentenheter til 0,25 %. Til sammenligning setter DNB ned renten på sine "Grønne boliglån" til 2,54 %.
Poenget med Lånekassen er å tilby best mulige lån til norske studenter, slik at alle kan få mulighet til å studere, uavhengig av økonomisk bakgrunn. Da bør Lånekassens rentenivå senkes, dagens rentesituasjon tatt i betraktning.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Rentene i statsbankene, inkludert Statens lånekasse for utdanning fastsettes med utgangspunkt i basisrenten. Normrenten og renten i Lånekassen fastsettes begge som basisrenten med et fratrekk på 0,15 prosentenheter.
Metoden for fastsetting av basisrenten og normrenten ble fastsatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2016, se Prop. 1 LS (2015–2016) punkt 5.8.
Modellen skal understøtte at renten som settes for statsbankene i størst mulig grad reflekterer det rentenivået som svarer til de beste lånetilbudene i det ordinære markedet for boliglån. Dette nivået blir også avgjørende for hva en arbeidsgiver kan tilby av rentebetingelser på lån (normrente) uten at det utløser fordelsbeskatning hos arbeidstaker.
De ordinære lånekostnadene i markedet kan naturlig nok kun observeres i etterkant. Basisrenten fastsettes derfor med utgangspunkt i observasjoner av de beste bankrentene på boliglån fra Finansportalen. Observasjonsperioden for fastsettelse av renten er på to måneder, og basisrenten fastsettes senest den 12. dagen etter observasjonsperiodens slutt. Deretter fastsettes de konkrete rentene for statsbankene med virkningstidspunkt fra to måneder etter observasjonsperiodens slutt. Tidsetterslepet ivaretar også krav i finansavtaleloven § 50 om seks ukers frist for å varsle om renteøkninger.
Normrenten for mai og juni er beregnet til 2,6 pst. Beregningen er basert på gjennomsnittet av renter i januar og februar, og det gjøres et fratrekk på 0,15 prosentenheter, slik at normrenten ikke skal ligge nevneverdig over de aller beste lånetilbudene i markedet. Normrenten for juli og august vil bli beregnet med utgangspunkt i gjennomsnittet av renter som observeres i mars og april. Ansatte som har rimelige lån gjennom arbeidsgivere, vil med lavere normrente få redusert rentefordel og lavere skatt.
Basisrenten og normrenten regulerer en rekke ulike renter i forhold mellom staten og private (bl.a. boliglån i SPK, studielån i Lånekassen og startlån, grunnlån og barnehagelån i Husbanken). De regulerer også forhold mellom staten og andre offentlige instanser (bl.a. investeringslån til de regionale helseforetakene, barnehagelån og rentekompensasjonsordningene i Husbanken). Disse er også ofte brukt som anker i forhold mellom private parter. Eventuelle endringer i disse rentene vil derfor kunne få vidtrekkende konsekvenser, som det er vanskelig å ha full oversikt over. For eksempel er muligheten for lån i SPK knyttet til arbeidsforholdet. Rentebetingelsene for disse lånene kan ikke være lavere enn normrenten dersom det skal unngås skatteplikt for oppnådd rentefordel.
I et marked med fallende renter vil beregningsmetoden innebære et tidsetterslep på om lag to måneder fra endringene i markedsrentene slår ut i basisrenten. Det medfører at det vil ta tid før et fall i markedsrentene på boliglån slår gjennom i basisrenten. Motsatt vil en økning i rentene på boliglån først øke basisrenten på et senere tidspunkt. Over tid er rentekostnadene ventet å være om lag de samme. Statsbankenes kunder vil dermed få redusert sine rentekostnader på linje med andre, selv om tidsforløpet blir noe annerledes.
For de aller fleste vil låneavdragene utgjøre hoveddelen av de løpende låneutgiftene. Avdrags- og betalingsutsettelse vil derfor være målrettet for å bedre likviditeten i de husholdningene som opplever utfordringer i forbindelse med virusutbruddet. Jeg legger derfor vekt på at statsbankene skal ha gode ordninger for dette.