Ruth Grung (A): Produsentansvar er et viktig virkemiddel i miljøpolitikken. Norge var i førersete i 1996 når vi utviklet returordninger for utrangerte elektriske og elektroniske produkter. Nå trengs det politiske grep for å utvikle produsentansvarsordningene i tråd med nye politiske målsettingen.
Vil ministeren nedsette et utvalg for å se på en ny innretning av produsentansvar i forbindelse med de nye målene for materialgjenvinning og en sirkulær økonomi?
Begrunnelse
Produsentansvarsordningene for emballasje, drikkeflasker, elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall), bilvrak, PCB-ruter mm ble utformet på 1990-tallet og siden fått lov til å utvikle seg på måter som ikke er hensiktsmessige hverken for samfunn, miljø eller økonomi. Enkelte av ordningene har svakheter og egenskaper som er direkte kontraproduktive i forhold til å nå miljømålsettinger. Returordningen for dekk er et slikt eksempel, og det finnes flere.
Norge tok tidlig ansvar for kasserte EE-produkter og utarbeidet et regelverk før EU på dette området. Produsentansvaret er et virkemiddel EU har lansert som en viktig brikke i sin handlingsplan for en sirkulær økonomi. I Norge har miljømyndighetene over tid vært veldig passive, og ikke grepet tak i grunnleggende endringer som må til for å tilpasse ordningene de nye kravene til materialgjenvinning og sirkulær økonomi. Det er behov for å revidere, samordne og restrukturere produsentansvarsordningene til en velfungerende helhet istedenfor å la de fortsette å utvikle seg selv - stykkevis og delt.
Norge har ambisjoner på miljøets vegne, og kan nok en gang vise dette ved å bruke den gode kompetansen som finnes i fagmiljøene til å utvikle produsentansvaret slik at insentiver i ordningene sikrer bedre ressursutnyttelse og mer sirkularitet.