Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1293 (2019-2020)
Innlevert: 31.03.2020
Sendt: 01.04.2020
Besvart: 08.04.2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Produsentansvar er et viktig virkemiddel i miljøpolitikken. Norge var i førersete i 1996 når vi utviklet returordninger for utrangerte elektriske og elektroniske produkter. Nå trengs det politiske grep for å utvikle produsentansvarsordningene i tråd med nye politiske målsettingen.
Vil ministeren nedsette et utvalg for å se på en ny innretning av produsentansvar i forbindelse med de nye målene for materialgjenvinning og en sirkulær økonomi?

Begrunnelse

Produsentansvarsordningene for emballasje, drikkeflasker, elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall), bilvrak, PCB-ruter mm ble utformet på 1990-tallet og siden fått lov til å utvikle seg på måter som ikke er hensiktsmessige hverken for samfunn, miljø eller økonomi. Enkelte av ordningene har svakheter og egenskaper som er direkte kontraproduktive i forhold til å nå miljømålsettinger. Returordningen for dekk er et slikt eksempel, og det finnes flere.
Norge tok tidlig ansvar for kasserte EE-produkter og utarbeidet et regelverk før EU på dette området. Produsentansvaret er et virkemiddel EU har lansert som en viktig brikke i sin handlingsplan for en sirkulær økonomi. I Norge har miljømyndighetene over tid vært veldig passive, og ikke grepet tak i grunnleggende endringer som må til for å tilpasse ordningene de nye kravene til materialgjenvinning og sirkulær økonomi. Det er behov for å revidere, samordne og restrukturere produsentansvarsordningene til en velfungerende helhet istedenfor å la de fortsette å utvikle seg selv - stykkevis og delt.
Norge har ambisjoner på miljøets vegne, og kan nok en gang vise dette ved å bruke den gode kompetansen som finnes i fagmiljøene til å utvikle produsentansvaret slik at insentiver i ordningene sikrer bedre ressursutnyttelse og mer sirkularitet.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Eg er einig med stortingsrepresentanten i at ordningane med produsentansvar er viktige verkemiddel i miljøpolitikken – i samspel med mellom anna reguleringar, avgifter, tilskotsordningar og informasjonstiltak.
Hovudformålet med produsentansvaret er å førebyggje og redusere miljø- og helseproblem som kasserte produkt kan forårsake når dei blir avfall om avfallet ikkje blir handsama riktig. Riktig handsaming inneber til dømes å sikre at avfall kan førebuast til ombruk eller materialgjenvinning og sikre riktig handsaming av eventuelle miljøgifter i produkta. Produsentansvarsordningane er regulerte i avfallsforskrifta, og EU sitt rammedirektiv for avfall legg óg føringar for korleis vi kan utforme dei nasjonale ordningane.
I Noreg er ein produsent i desse ordningane definert som anten produsenten eller den som importerer produktet. Ein slik definisjon er naudsynt da dei fleste produkta ikkje blir produsert i Noreg, og dei nasjonale produsentansvarsordningane vi har ikkje er det riktige verkemiddelet for best å gje insentiv til å produsere produkta på andre måtar. Her må vi heller jobbe opp mot EU for å sikre eit produktregelverk som regulerer miljøgifter i produkta og som kan bidra til overgangen til ein meir sirkulær økonomi.
EU-kommisjonen sin nye handlingsplan for ein meir sirkulær økonomi viser til at produsentansvarsordningar blir viktige for å sørge for god avfallspolitikk. Kommisjonen viser óg til at dei ønsker å utvikle eit produktrammeverk som skal legge til rette for klimanøytrale, ressurseffektive og berekraftige produkt. Eg vil følgje dette arbeidet tett.
Vi har opp gjennom åra fleire gongar endra produsentansvarsordningane for at dei skal fungere best mogleg – til dømes gjennom strengere krav til innsamling og gjenvinning. Nett no jobber eg med forslag til endring av ordninga med emballasjeavfall for å sørge for at vi følgjer krava i det reviderte rammedirektivet for avfall frå EU.
Eg vurderar at produsentansvarsordningane vi har i det store og heile fungerer etter formålet. Eg skal no laga ein nasjonal strategi for sirkulær økonomi og samstundas gjennomføre dei nye krava i rammedirektivet om avfall frå EU. Det er då naturleg óg å sjå på korleis produsentansvarsordningane fungerar. Eg vil difor vurdera om det er behov for ein gjennomgang av desse, men eit eiga utval er ikkje til vurdering no.