Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1323 (2019-2020)
Innlevert: 07.04.2020
Sendt: 14.04.2020
Besvart: 28.04.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hvilke tiltak har helseministeren iverksatt, for å sikre at vi ikke får en legemiddelmangelkrise som følge av koronaepidemien?

Begrunnelse

Arbeiderpartiet fremmet 7. mars 2019 representantforslag 93 S (2018-2019) «Tiltak for å redusere sårbarhet ved legemiddelmangel.» Dette fordi landet i en normalsituasjon opplevde et stadig økende antall tilfeller av legemiddelmangel.
Utvidet bruk av beredskapslager og økt kapasitet for egenproduksjon av legemidler var to av forslagene. De foreslåtte tiltakene ble imidlertid nedstemt av stortingsflertallet. I den forbindelse ble det henvist til Helsedirektoratets da pågående arbeid på feltet.
I forbindelse med koronaepidemien har det blitt reist en rekke bekymringer om at denne krisen kan komme til å forverre legemiddelmangelen i landet. NRK viste 3.april til at råvaretilgangen fra India har stoppet opp, og at norske legemiddelprodusenter av den grunn står i fare for å måtte permittere ansatte. Dette setter for eksempel Vistin Pharma sin produksjon av diabetesmedisin i fare.
Dagens Medisin viser 1.april til at en fransk studie på behandling av Covid-19 pasienter bidrar til mangel på antibiotikumet azitromycin. Dette har medført at Statens legemiddelverk har gitt anbefalinger om restriksjoner i bruken av dette legemiddelet.
Administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI) Karita Bekkemellem sier til NRK 20.mars at «Vi står i fare for å havne i en medisinkrise, Norge er dårlig forberedt og situasjonen er alvorlig.» Hun viser videre til både muligheten for å bygge beredskapslager og økt egenproduksjon, men etterlyser handling fra myndighetene.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringen har over lang tid jobbet systematisk med å styrke legemiddelberedskapen. Som mange andre land har vi opplevd en generelt stor økning i antall meldte legemiddelmangler. Derfor ga departementet i 2018 Helsedirektoratet i oppdrag å gjennomgå legemiddelberedskapen i Norge. Som jeg opplyste representanten om i debatten om Arbeiderpartiets representantforslag av 7. mars 2019, representerte forslaget de temaene som Regjeringen i 2018 hadde bedt Helsedirektoratet om å utrede. Da forslaget var til behandling i Stortinget var Helsedirektoratets rapport nært forestående. Den kom i juni 2019. Helsedirektoratet har i sin rapport om Nasjonal legemiddelberedskap fra juni 2019 foreslått 29 tiltak for å bedre legemiddelberedskapen i Norge. Rapporten har blitt fulgt opp av HOD på mange måter og i ulike spor. Alle anbefalinger er på en eller annen måte gjennomført, igangsatt eller utredes.
Utbruddet av koronaviruset påvirker både tilgangen til og forbruket av legemidler. Markedet og forsyningskjedene for legemidler er globale. Norge er avhengig av import for å dekke vårt behov for legemidler. Etterspørselen etter legemidler har hovedsakelig økt fordi mange land har igangsatt beredskapslagring nasjonalt. Samtidig er det utfordringer i produksjonen av legemidler i land som India og Kina hvor mye av produksjonen er lagt. Fordi vi før utbruddet har jobbet med anbefalingene fra Helsedirektoratets rapport har vi raskt kunnet ha nødvendige tiltak på plass for å håndtere COVID-19 på en god måte.
Vi har blant annet fulgt opp anbefalinger om beredskapslagring gjennom omfattende grossistavtaler, tilpasninger i apotekdrift, elektronisk tilgang til grossistenes lagerstatus og regler om omsetningsrestriksjoner som rasjonering av legemidler, prioritering mellom pasientgrupper og eksportforbud.
Helsedirektoratets delrapport om nasjonal produksjon av legemidler mottok departementet 29. februar i år og denne er allerede fulgt opp gjennom prosjekt ledet av Legemiddelverket i samarbeid med andre etater og bransjeforeninger. Det jobbes med konkrete forslag som kan gjennomføres på kort, middels og lang sikt, og særlig produksjon av antibiotika i Norge er prioritert høyt i arbeidet. Dette er i ferd med å avklares.
Vi jobber tett særlig med de andre nordiske landene og EU for å trygge tilgang til legemidler.
Helseministre i Danmark, Norge og Island har inngått en intensjonsavtaler om felles prisforhandlinger på utvalgte forsyningskritiske legemidler i hhv. 2018 og 2019. De nordiske landene har i 2019 gjennomført et nordisk anbud for forsyningskritiske legemidler og det ble inngått kontrakter for alle virkestoff. Vi ser også på muligheten for å kunne produsere legemidler i samarbeid med andre nordiske land.
Under COVID-19 har internasjonalt arbeid vært svært viktig for å trygge tilgangen til legemidler. Helse- og omsorgsdepartementet og Utenriksdepartementet har et svært godt samarbeid for å sikre dialog med land som har innført restriksjoner på produksjon og eksport og har klart å løse slike utfordringer. Internasjonalt samarbeid er helt nødvendig for å ivareta forsyningssikkerhet og tilgang til legemidler og vi må derfor vil fortsette med dette.
Regjeringen har altså over tid arbeidet målrettet med mange tiltak som skal ivareta tilgangen til legemidler i Norge og bidra til at vi ikke opplever alvorlig legemiddelmangel, også under utbruddet av COVID-19.