Skriftlig spørsmål fra Lene Vågslid (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1335 (2019-2020)
Innlevert: 14.04.2020
Sendt: 15.04.2020
Besvart: 20.04.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Lene Vågslid (A)

Spørsmål

Lene Vågslid (A): Er justisministeren fornøyd med hva regjeringen har oppnådd for de 100 millionene som er brukt til nå på Prûm/Omnia-prosjektet i forhold til å gi politiet en rask digital tilgang til biometriske data fra andre europeiske land, er løsningen som nå foreligger lovlig i forhold til norske personvernsbestemmelser og når kan vi vente at norsk politi oppfyller intensjonene gitt i Prüm-avtalen?

Begrunnelse

Aftenposten avslørte 31. april 2019 at arbeidet med det viktige samarbeidet kjent som Prüm-avtalen var kraftig forsinket og at budsjettet har sprukket med flere millioner kroner. Politiforum har laget en rekke saker om den samme tematikken.
Flere mediesaker er laget om problemene knyttet til arbeidet i Politidirektoratet med oppfølging av Prüm-avtalen. Blant andre har Politiforum laget flere saker om forsinkelser og problemer med prosjektet som kalles «Omnia». Senest i Politiforums utgave i mars 2020, under tittelen «Bråstopp for prestisjeprosjekt», hvor vi kan lese følgende i ingressen s.27:

«Mot de faglige rådene fra Kripos, Politiets IKT-tjenester og leverandøren Palantir, besluttet Politidirektoratet å avslutte 100-millionersprosjektet Omnia».

Det kan se ut til at summen på 100 millioner er brukt på et prosjekt som foreløpig ikke har gitt noen resultater. Det fremstår svært spesielt nå at tidligere justisminister Anders Anundsen mente dagen i mai 2016 hvor Stortinget godkjente Prüm-avtalen var en «stor dag for kampen mot organisert og alvorlig kriminalitet og terror». Nå 4 år senere er vi i Norge fremdeles på akkurat samme sted som i 2016, hvor norsk politi bruker minst en arbeidsuke på å gjøre datasøk etter DNA-spor fra utenlandske voldtektsmenn og kriminelle.
Ifølge Politiforum så er eventuelle resultat av 100-millioners prosjektet avhengig av en godkjenning i Prüm av et produkt som verken leverandør eller Kripos som fagmyndighet mener er ferdig. Det vises også til bekymringer knyttet til om produktet vil være lovlig i forhold til regler for personvern. Jeg viser til sitat fra Politiforums artikkel fra mars 2020 s. 28:

«Prosjektet er nå avsluttet og akseptert som levert fra leverandør, uten at vesentlige forhold er testet, og uten at man vet om utveksling av personinformasjon er lovlig i forhold til personvernet.»

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Politidirektoratet opplyser at saksbehandlingsløsningen for internasjonal etter-forskning, levert av Omnia-prosjektet, har vært i bruk hos Kripos i over to år. Løsningen ble formelt akseptert i henhold til politiets kravspesifikasjon i desember 2019, og markerte avslutningen for prosjektet. Prosjektet har også levert ny funksjonalitet til politiets fagsystemer for fingeravtrykk, DNA, kjøretøy og førerkort.
Som det har fremkommet i media, har prosjektet overskredet de opprinnelige tids- og budsjettrammene. Dette er uheldig, og skyldes primært at kompleksiteten i arbeidet ble undervurdert.
Når det gjelder bekymringen kommet til uttrykk i Politiforum om saksbehandlings-løsningen vil være i tråd med personvernregelverket, har Politidirektoratet opplyst at disse bekymringene er knyttet til tilleggsfunksjonalitet («opsjoner») i løsningen som ikke vil anvendes før etter at norsk tilknytning til Prüm-samarbeidet er endelig god-kjent. Funksjonaliteten vil ikke bli tatt i bruk dersom den ikke er i overensstemmelse med det til enhver tid gjeldende personvernregelverket.
Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet arbeider for å sikre at alle nødvendige steg blir tatt for at Prüm-avtalen kan tre i kraft. Etter ikrafttredelse vil EU-siden foreta en evaluering, for å fastslå fra hvilket tidspunkt medlemsstatene kan starte utveksling av personopplysninger med Norge.
Prüm-avtalen gir ikke politiet tilgang til andre typer opplysninger enn det de allerede har tilgang til gjennom det ordinære politi- og strafferettssamarbeidet, herunder gjennom tilknytning til Schengen-samarbeidet, Europol og Interpol. Gjennom Prüm-samarbeidet vil imidlertid informasjonsutvekslingen gjøres betydelig mer effektiv ved at det kan gjennomføres automatiske søk i opplysninger fra andre staters registre. Jeg legger imidlertid til grunn at politiet vurderer og gjennomfører de etterforskingsskritt som er nødvendige i den enkelte sak for at straffbare handlinger blir oppklart og gjerningspersoner stilt til ansvar.