Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til kultur- og likestillingsministeren

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Mange må tilbringe flere timer enn vanlig med voldsutøver. Kvinner er blant de som er hardest ramma av permitteringer. Dårlig økonomi gjør det vanskeligere å bryte ut av voldelige forhold, og de som lever med vold har færre muligheter til å ta kontakt med hjelpeapparatet nå fordi de sjeldnere er utenfor hjemmet. Frankrike har for eksempel opprettet midlertidige kontaktpunkter i dagligvarebutikker og etablert et kodeord du kan oppgi på apotek om du trenger hjelp. Frankrike, Australia og Sverige har allerede satt av ekstramidler til arbeid mot vold i nærerelasjoner. FNs generalsekretær har oppfordra landene til å inkludere beskyttelse av kvinner som del av deres tiltak mot koronapandemien.
Hva er regjeringens planer for tiltak og økonomiske midler til arbeid mot vold i nære relasjoner?

Svar

Monica Mæland: De fleste av oss opplever koronasituasjonen som utfordrende, men håndterlig. Det har imidlertid fra begynnelsen av bekymret meg at sårbare mennesker blir ekstra utsatt slik forholdene er nå, og ikke minst voldsutsatte kvinner og barn.
Pandemien og smitteverntiltakene kan skape økt stress og føre til at forekomsten av vold og konflikter i hjemmet øker. Bekymringer for økonomi og helse, økning i bruk av alkohol- og rusmidler, og bortfall av viktig sosialt nettverk og støtte for familien, kan også bidra til å forverre situasjonen. Samtidig fører hjemmekarantene og isolasjon til at det blir vanskeligere å beskytte og hjelpe utsatte.
Jeg har fra første dag forsikret meg om at politiet prioriterer dette området, og tilbakemeldingen fra politiet er helt tydelig på at de er bevisste på problemstillingen. Det er også igangsatt flere initiativ for å avhjelpe situasjonen. Det er viktig å opprettholde eksisterende tilbud til både voldsutsatte og voldsutøvere, samtidig som behovet for økt innsats underveis i utviklingen av pandemien vurderes, slik at man raskt og effektivt kan møte endrede og nye hjelpebehov.
Kripos utarbeider ukentlige etterretningsrapporter som beskriver hva som er de alvorligste truslene nasjonalt og hva som er sannsynlig utvikling av kriminaliteten. Det ble allerede i den første rapporten pekt på at det er sannsynlig at forekomsten av fysisk og psykisk vold i nære relasjoner vil øke, spesielt om situasjonen blir langvarig.
Det er derfor bekymringsfullt at samtlige etater melder om færre saker under smitteverntiltakene. For å sikre god informasjon om hvor utsatte, pårørende eller andre kan søke hjelp har regjeringen lagt ut informasjon på flere nettsider og på sosiale medier. Den døgnåpne volds- og overgrepslinjen som driftes av Krisesentersekretariatet i samarbeid med Oslo krisesenter og nettportalen dinutvei.no er eksempler på steder som tilbyr informasjon og hjelp.
I tillegg til spredning av informasjon om hjelpetiltak må alle aktuelle tjenester i større grad enn vanlig, innta en proaktiv holdning. Politidirektoratet har gitt politidistriktene klare føringer om at det skal rettes særlig oppmerksomhet mot mishandling i nære relasjoner og personell som arbeider med fagfeltet skal skjermes. Videre er viktigheten av nær samhandling med kommuner og andre lokale samarbeidspartnere understreket. Kontakten med barnevernstjenestene er løftet frem spesielt.
Avslutningsvis vil jeg nevne at regjeringen har under utarbeidelse en ny handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Handlingsplanen vil ta høyde for de erfaringene vi nå gjør oss i forbindelse med koronaepidemien og legger til grunn de føringer som følger av Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Konvensjonen setter også standard for regjeringens innsats i krisesituasjoner på dette området.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til kultur- og likestillingsministeren

Spørsmål

Svar