Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1360 (2019-2020)
Innlevert: 19.04.2020
Sendt: 20.04.2020
Besvart: 28.04.2020 av næringsminister Iselin Nybø

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hvilke tiltak vil regjeringen gjennomføre for å sikre nasjonalt eierskap, bl.a. i spesielt betydningsfulle norske bedrifter?

Begrunnelse

Korona-pandemien har tydeliggjort sårbarheten i globale verdikjeder og strategisk viktige sektorer. Den økonomiske krisen kan også gjøre norske bedrifter mer utsatt for utenlandske oppkjøp. Senterpartiet har tidligere, bl.a. gjennom Dok. 8:56 S (2018-2019) utfordret regjeringen på hvordan Norge kan sikre nasjonalt eierskap i strategisk viktige bedrifter, infrastruktur og teknologier.
Stortinget vedtok ved behandling av Innst. 197 S (2019-2020) at:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at staten om nødvendig går inn på eiersiden i spesielt betydningsfulle norske bedrifter for å sikre nasjonalt eierskap».

I nevnte innstilling slås det fast at:

"[Finans]komiteen understreker betydningen av nasjonalt eierskap til naturressurser, viktige selskaper og kritisk infrastruktur. Nasjonalt eierskap sikrer blant annet hovedkontor i Norge og forsknings- og utviklingsaktivitet her i landet. Statlig eierskap kan i noen tilfeller være nødvendig for å sikre norsk eierskap, viktige kompetansemiljø og viktige samfunnsinteresser. Komiteen understreker at i motsetning til en del andre land har den norske staten finansiell mulighet for å handle i en økonomisk krise, men at nødvendige virkemidler må være forberedt fra myndighetenes side. Noen selskaper er av en slik karakter at å bevare norsk eierskap til disse er en sentral samfunnsmessig interesse. Dette kan være selskaper som drifter eksempelvis kritisk viktig infrastruktur eller teknologi, og der løpende virksomhet er nødvendig uten å skape stor samfunnsmessig skade eller stor arbeidsledighet."

EU-kommisjonen la 25. mars frem retningslinjer for mer systematisk gjennomgang av utenlandske direkte investeringer i bedrifter og teknologi som er av kritisk betydning for EU, især innen folkehelse, medisinsk forskning, bioteknologi, kritisk infrastruktur, sikkerhet og offentlige orden. Kommisjonen fremhevet økt fare for utenlandsk oppkjøp i den økonomiske krisa og at EU-regelverket må sikre beskyttelse av strategiske interesser mot investeringer fra tredjeland. EU-landene oppfordres av kommisjonen til å bruke alle tilgjengelige virkemidler for å styrke gjennomgangen av utenlandske direkteinvesteringer.
Det har ikke vært noen tilsvarende initiativer å spore fra regjeringen, trass i de klare vedtak som Stortinget har gjort.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Norsk næringsliv rammes av virusutbruddet gjennom mange ulike kanaler. Verdiskapingen faller, og arbeidsledigheten er på et høyt nivå.
Mange bedrifter er tett sammenvevd i internasjonale verdikjeder, noe som nå gir utfordringer i produksjonen. Det er flere forhold som gjennom de siste tiårene har hatt betydning for bedriftenes tilpasning til en slik organisering. I den situasjonen verden befinner seg i, kan faktorer som sikkerhet, graden av fleksibilitet og nærhet til kompetansemiljøer bli viktigere. Med andre ord kan det ventes omstruktureringer i globale verdikjeder i årene fremover.
Et sterkt, mangfoldig og konkurransedyktig næringsliv er avgjørende for å opprettholde et godt velferdsnivå i fremtiden. Gode generelle rammevilkår og et skattesystem som stimulerer til norsk privat eierskap, bedriftsetableringer, investeringer og lønnsomme arbeidsplasser er sentralt for den videre verdiskapingen i norsk næringsliv.
Sterke og mangfoldige eierskapsmiljøer er viktig for å utvikle lønnsomme og bærekraftige bedrifter og næringsklynger. Regjeringen har som mål at det private eierskapet skal styrkes. Skattepolitikken bidrar blant annet til at det skal lønne seg å jobbe, investere i næringsvirksomhet og skape verdier og arbeidsplasser.
Norske myndigheter har levert flere krisepakker for næringslivet de siste ukene, og vi følger situasjonen nøye og vurderer kontinuerlig hvilke tiltak som kan bli aktuelle. Flere har tatt til orde for statlig oppkjøp av kriserammede bedrifter for å sikre nasjonalt eierskap. Regjeringen vil ikke utelukke at også det kan bli aktuelt. Det kan gjelde selskaper som er av sentral samfunnsmessig betydning og hvor løpende virksomhet er nødvendig for å unngå samfunnsmessig skade. Og hvor staten i ytterste konsekvens må ta en eierposisjon for å sikre dette. Hvis statlig eierskap blir aktuelt, vil regjeringen fremme sak for Stortinget.
Vi har en åpen økonomi og norsk næringsliv er avhengig av tilgang på utenlandske varer, kapital og investeringer. Dette bidrar til verdiskaping i Norge. Samtidig er det viktig å sikre nasjonal kontroll i enkelte bedrifter og ressurser som er av særlig betydning for samfunnet. Denne muligheten har vi i dag gjennom ulike reguleringer, blant annet sikkerhetsloven.
I Norge er det enkeltnæringer hvor det stilles krav til nasjonalt eierskap. Et eksempel er fiskerinæringen. Selskaper som eier fiskefartøy, må blant annet ha minimum 60 pst. norsk eierskap. Det nasjonale eierskapet skal sikre at kystdistriktene prioriteres ved fordelingen av ressursene, og at gevinsten fra høsting av fellesskapets ressurser ikke forsvinner ut av landet. En ulempe ved krav om nasjonalt eierskap er at fiskerinæringen kan gå glipp av kapital, kompetanse og utviklingsmuligheter.
Det er økende grad av oppmerksomhet om offentlighet knyttet til økonomiske forhold i selskaper fra offentlige myndigheter, media og interesseorganisasjoner både nasjonalt og internasjonalt. Blant annet har EU de siste årene kommet med en rekke reguleringer av åpenhet rundt eierforhold, eierstrukturer og maktforhold. I lys av koronasituasjonen har EU også kommet med retningslinjer for screening av utenlandske investorer, som representanten nevner. Disse retningslinjene må ses i sammenheng med en forordning fra 2019 om samme tema.
I Norge er det sikkerhetsloven som er det primære virkemiddelet for å ivareta nasjonal sikkerhet. Loven inneholder bestemmelser om eierskapskontroll for statlige, fylkeskommunale og kommunale organer. Sikkerhetsloven gir også departementene mulighet til å fatte vedtak om at virksomheter i egen sektor skal underlegges sikkerhetsloven, dersom de er av avgjørende betydning for de grunnleggende nasjonale funksjonene. I tillegg gir sikkerhetsloven § 2-5 hjemmel til at Kongen i statsråd kan fatte nødvendige vedtak for å hindre sikkerhetstruende virksomhet. Det samme gjelder annen planlagt eller pågående aktivitet som kan innebære en ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet. Loven forvaltes av Justis- og beredskapsdepartementet.