Skriftlig spørsmål fra Geir Adelsten Iversen (Sp) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:1371 (2019-2020)
Innlevert: 21.04.2020
Sendt: 21.04.2020
Besvart: 28.04.2020 av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Geir Adelsten Iversen (Sp)

Spørsmål

Geir Adelsten Iversen (Sp): Ser fiskeriministeren at det blir feil når en flåte som skal være langt fra fjærsteinan og gyteområder begynner å konkurrere med den minste sjarkflåten slik vi nå er vitne til fra Breivikfjorden på Sørøya, og er det noen som helst slags begrensinger for denne type flåte?

Begrunnelse

Kysttorsken er nå i full gang med å gyte langs kysten av Finnmark. På Breivikfjorden i Finnmark er den minste flåten i gang med sitt fiske. Samtidig med den minste flåten har nå store kystflåte inntatt fjorden og en båt fisker alene med like mange garn som kystflåten totalt har benyttet i dette fisket. Fiskere er skikkelig sinte på ordningen med at store båter som fryser fisken om bord og sender fisken bort, får lov til å konkurrere med den minste sjarkflåten. IFinnmark beskriver dette som et piratfiske 21.04 2020. Havfiskeflåten burde ikke fiske på et slikt vis, da konfliktnivået blir stort.

Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Svar

Odd Emil Ingebrigtsen: Det er forbudt å fiske etter torsk med fartøy som er 15 meter eller større i selve Breivikfjorden, innenfor den såkalte fjordlinjen. For fartøy over 21 meter er utgangspunktet at fisket etter torsk må foregå utenfor grunnlinjen, men på denne tiden av året er det tillatt for de større fartøyene å fiske torsk med garn i området utenfor fjordlinjen til Breivikfjorden. Adgang til å fiske inntil fjordlinjene for denne fartøygruppen deler av året har vært gjeldende i flere år, og har sammenheng med vurderinger som er gjort for kysttorskbestandene.
I mitt svar på stortingsrepresentantens tilleggsspørsmål om hjemler for områdereguleringene, jf. skriftlig spørsmål nr. 1391, gjennomgår jeg disse reguleringene nærmere.
Fjordlinjene ble innført i 2004 for å redusere fiskepresset på kysttorsk. Etter hvert har fjordlinjene også blitt tatt i bruk for å sikre en bærekraftig høsting av kystnære fiskebestander og tilrettelegge for lokal utnyttelse av ressursene. Områdereguleringene skal også dempe areal- og ressurskonflikter der større og mindre fartøy konkurrerer om de samme ressursene.
En hovedtilnærming bak tiltakene for å verne kysttorsk har vært å vri fisket mest mulig over på nordøstarktisk torsk, det vil si fisket etter torsk i de områder og de perioder nord-øst-arktisk torsk dominerer. I dette ligger også hovedbegrunnelsen for at reglene åpner for fartøy over 21 meter kan fiske torsk inntil fjordlinjene i de fastsatte periodene første halvår. Fjordlinjene i Finnmark er fastsatt slik at de omfatter gytefeltene for kysttorsk, slik de er kartlagt av Havforskningsinstituttet.
Vi arbeider allerede med en gjennomgang av reglene for kysttorskvern. Nærings- og fiskeridepartementet har bedt Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet om en vurdering av status for kysttorsk nord for 62°N, med forslag til eventuelle nye forvaltningstiltak. Havforskningsinstituttet er i sluttfasen av dette arbeidet nå. Rapporten vil gi et grunnlag for en gjennomgang av reguleringene og veien videre.
Dagens ulike avgrensningslinjer mellom fartøystørrelser er et resultat av en lang prosess, men spørsmål om arealdeling er det nyttig at man vender tilbake til med jevne mellomrom, for å sikre størst mulig legitimitet.
Dersom aktiviteten fra de store fortrenger de små båtene på en måte som er urimelig, gir havressursloven adgang til å etablere lokale forskrifter for å løse konflikter mellom ulike redskaps- eller fartøygrupper innenfor et område. Dette kan gjøres ved at det opprettes et utvalgsområde der Fiskeridirektoratet eller utvalg oppnevnt av Fiskeridirektoratet fastsetter lokale forskrifter om havdeling, utplassering av redskaper, tidspunkt for utseiling og lignende. Fiskeridirektoratet kan også fastsette slike lokale forskrifter uten at det opprettes utvalgsområder, dersom det er hensiktsmessig.
Lignende ordninger har vært brukt i kystnære sesongfiskerier for å sikre en hensiktsmessig regulering og avveiing av lokale konkurrerende interesser, blant annet i Breivikfjorden. Her ble det holdt oppsyn med lokale reguleringer til begynnelsen av 2000-tallet. På denne tiden falt behovet i stor grad bort for slike lokale reguleringer og oppsyn, og det opphørte også i Lofoten. I 2019 ble det igjen fastsatt en lokal havdeling mellom ulike redskapsgrupper i Lofoten, og dette har også blitt gjort i år.
Jeg registrerer at Norges Fiskarlag nå har satt ned et utvalg for å foreslå løsninger som skal bidra til å redusere brukskollisjoner, og jeg oppfordrer alle til å bidra til et best mulig samarbeid.
En tilrådning fra organisasjonen hvor alle fartøygruppenes behov er belyst, er et godt utgangspunkt for en vurdering av om dagens regelverk skal utvikles videre eller videreføres. Dersom det skulle bli aktuelt å endre regelverk, vil selvsagt også andre organisasjoner og berørte bli involvert og hørt. Det er naturlig å vurdere slike innspill i forbindelse med det årlige reguleringsmøtet om neste års fiske i november.