Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til arbeids- og sosialministeren

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): I Norge jobber mange svenske arbeidsfolk. Disse kommer på arbeid i Norge nå, både innen bygg, anlegg og industri, uten at det blir gjennomført karantene eller koronatest.
Har myndighetene oversikt over hvor mange dette utgjør, og hvilke vurderinger som er gjort rundt smittevern?

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Verken UDI eller SSB har statistikk over hvor mange svenske arbeidstakere som befinner seg i Norge per dags dato. Nordiske statsborgere er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse og trenger ikke å registrere seg etter samme ordning som EØS-borgere fra land utenfor Norden. De kan derfor ikke spores i utlendingsdatabasen, altså i UDI-statistikken. SSB har statistikk over ikke-bosatte lønnstakere, herunder arbeidstakere som kommer fra Sverige, men nyeste tall er fra 4. kvartal 2019. Da var det om lag 14 300 ikke-bosatte lønnstakere fra Sverige i Norge. Vi vet derimot ikke hvor mange svenske arbeidstakere som befinner seg i Norge på korttidsopphold i dag.
Til del to av spørsmålet har departementet vært i kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet som har gitt følgende svar:

"Covid-19-forskriften § 5 gir karanteneplikt for alle personer som ankommer Norge etter opphold i utlandet (reisekarantene). Innholdet i denne karanteneplikten er noe mindre omfattende enn karanteneplikten etter nærkontakt med bekreftet smittet person. Personen som er i karantene kan bare oppholde seg utenfor hjemmet eller oppholdsstedet såfremt nærkontakt unngås inntil det er avklart om man skal isoleres, jf. forskriften § 11.
Hensynet bak reisekarantene er å hindre import av smitte og forhindre unødvendig bevegelse av mennesker mellom landene for å kunne ha kontroll på smittesituasjonen og på smittespredningen. Det er likevel gitt enkelte unntak fra karanteneplikten. Unntakene skal sikre opprettholdelse av kritiske samfunnsfunksjoner og ivareta befolkningens grunnleggende behov. Tilsvarende må en sikre at arbeidstakere som pendler mellom landene kan beholde sitt arbeid og at arbeidsgiverne fortsatt sikres arbeidskraft.
Det er viktig å understreke at unntaket fra karanteneplikt kun gjelder når personellet er på jobb eller på reise til og fra arbeidsstedet. Det betyr at der en person har fått unntak fra karantene, skal han eller hun innrette seg etter karantenereglene i fritiden. For eksempel vil personell på tog eller fly og yrkessjåfører som transporterer last, kunne utføre sine arbeidsoppgaver uten hinder av karantenereglene, selv om de kommer fra utlandet. De skal imidlertid forholde seg til karantenereglene når de ikke er på jobb.
Ved ubegrenset testkapasitet, ville det vært ønskelig å teste alle med symptomer som kan skyldes covid-19. Ved begrensninger i testkapasitet tilrår Folkehelseinstituttet at følgende grupper prioriteres for testing, jf. testkriterier per 21. april:
Personer med akutt luftveisinfeksjon med feber, hoste eller tungpustethet, eller som lege mistenker har covid-19, som er:

1. Pasient med behov for innleggelse
2. Pasient/beboer i sykehjem eller annen helseinstitusjon
3. Ansatt i helsetjenesten med pasientnært arbeid
4. Person over 65 år, eller voksen med alvorlig eller dårlig regulert sykdom
5. I karantene pga. nærkontakt til et bekreftet tilfelle av covid-19 eller etter reise
6. Ansatt, barn eller elev i gjenåpnet barnehage, skole eller skolefritidsordning

Endringer i testkriteriene, regelverk og råd vurderes fortløpende bl.a. basert på den videre utviklingen av testkapasitet og smittesituasjonen."

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til arbeids- og sosialministeren

Spørsmål

Svar