Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:1400 (2019-2020)
Innlevert: 22.04.2020
Sendt: 23.04.2020
Besvart: 29.04.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Om Norges Bank har fått fremlagt all informasjon om Nicolai Tangens formuesplasseringer, er dette informasjon som også britiske skattemyndigheter har hatt tilgang til, og dersom ikke, er dette informasjon som norske myndigheter vil dele med britiske skattemyndigheter dersom de ønsker å motta denne informasjonen?

Begrunnelse

Når konsernstrukturer og privat formuesplassering er organisert gjennom slike jurisdiksjoner som kalles skatteparadis, er det ofte mer utfordrende for skattemyndighetene i andre land å få den informasjon som er nødvendig for å sikre en korrekt beskatning av selskaper og privatpersoner. Norsk media har i senere uker avdekket at deler av Nicolai Tangens private formue er plassert i en trust på Jersey, som igjen står som eier av et selskap på de Britiske Jomfruøyer. Nicolai Tangen har vært bosatt i Storbritannia i flere tiår og skal ha vært skattepliktig der for alle sine lønns- og kapitalinntekter.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Innledningsvis vil jeg bemerke at departementet ikke er kjent med hvilken informasjon Norges Bank har mottatt om Nicolai Tangens formuesplasseringer. Departementet er heller ikke kjent med hvilken informasjon britiske myndigheter har tilgang til.
I det følgende redegjør jeg overordnet for relevant regelverk for eventuell utveksling av skatteinformasjon Norges Bank besitter fra norske til utenlandske myndigheter.
Både bilaterale skatteavtaler og OECD/Europarådets multilaterale konvensjon om gjensidig administrativ bistand på skatteområdet, har bestemmelser som gir skattemyndighetene mulighet til å utveksle opplysninger som er relevante for skatteformål. Avtalene inneholder også bestemmelser om bistand til innkreving av skattekrav. Opplysninger som eventuelt utveksles mellom de ulike lands skattemyndigheter, er underlagt taushetsplikt.
Offentlige myndigheter, innretninger mv. og tjenestemenn, herunder Norges Bank, har opplysningsplikt i henhold til skatteforvaltningsloven § 10-5 første ledd når skattemyndighetene krever opplysninger utlevert.
Opplysningsplikten i skatteforvaltningsloven § 10-5 første ledd er relativt vid, men er likevel begrenset til opplysninger som er relevante for skattemyndighetene i arbeidet med fastsetting og kontroll av skatt. Opplysningsplikten gjelder uavhengig av om opplysningene skal brukes til fastsetting av skatt i Norge eller om de skal utveksles med utenlandske skattemyndigheter i forbindelse med fastsetting av skatt i det aktuelle landet.
Plikt til å gi opplysninger til skattemyndighetene i henhold til skatteforvaltningsloven § 10-5 første ledd gjelder likevel ikke dersom opplysningene er underlagt taushetsplikt etter annen lovgivning, og det ikke er gitt unntak fra denne taushetsplikten.
For Norges Bank gjelder det en særskilt pålagt taushetsplikt etter sentralbankloven § 5-2 første ledd. Bestemmelsen pålegger enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Norges Bank, plikt til å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det han eller hun i tjenesten får vite om bankens eller andres forretningsmessige forhold eller om noens personlige forhold. For at denne taushetsplikten ikke skal være til hinder for at Norges Bank skal kunne gi opplysninger til skattemyndighetene, er det i § 5-2 fjerde ledd bokstav g fastsatt et unntak som medfører at taushetsplikten etter § 5-2 første ledd ikke gjelder overfor skattemyndighetene ved oversendelse av opplysninger i henhold til skatteforvaltningsloven § 10-5 første ledd.