Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1411 (2019-2020)
Innlevert: 23.04.2020
Sendt: 24.04.2020
Besvart: 28.04.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Viser til instruksene GI 05-2020 og GI 06-2020 om skjæringstidspunkt for sikkerhetssituasjonen i Mogadishu og om å gjøre vedtakstidspunktet som skjæringstidspunkt for om vilkårene for permanent oppholdstillatelse er oppfylt.
Innebærer dette at de somaliere som søkte og oppfylte vilkårene før 27. mars 2017 får permanent opphold fordi de er omfattet av punkt 2 i GI 05-2020, og er regjeringens hensikt med endringen av skjæringstidspunkt å innføre et økt botidskrav for permanent oppholdstillatelse, noe som i praksis innfører et innstramningsforslag som regjeringen Solberg 1 fikk nedstemt i Stortinget i forbindelse med Prop. 90 L (2015-2016)?

Begrunnelse

Rundskriv GI 06-2020 gjelder praksis for somaliere og vurdering av sikkerhetssituasjonen i Mogadishu og betydningen for opphør av flyktningstatus:
I GI 05-2020 instruerer regjeringen UDI til å flytte vurderingen av sikkerhetssituasjonen (og de andre vilkårene for permanent oppholdstillatelse) til vedtakstidspunktet og ikke søknadstidspunktet. Da er det sikkerhetssituasjonen ved vedtakstidspunkt (og de andre vilkårene for permanent oppholdstillatelse) og ikke søknadstidspunktet som er avgjørende for om permanent oppholdstillatelse skal innvilges eller ikke.
Praksis i forvaltningen har siden 1988 vært at skjæringstidspunkt er lik søknadstidspunktet, eventuelt hvis til gunst for søker, regnes skjæringstidspunkt tre år bakover fra et tidspunkt som ligger mellom søknad og vedtak.
Viser også til JDs brev av 09.10.2017 hvor departementet bekrefter at det er forholdene på søknadstidspunktet som skal legges til grunn:

"Grunnlaget for tilbakekall må imidlertid være til stede før utlendingen fyller vilkårene for permanent oppholdstillatelse, dvs. tidligst på søknadstidspunktet, for at en søknad om permanent opphold kan avslås på grunnlag av instruksen, jf. UDls brev pkt. 2.4. Vi presiserer at instruksen ikke er ment å endre den praksis som ellers følger i saker om permanent oppholdstillatelse."

Samt GI-03/2019:

«Utlendinger som har rett til permanent oppholdstillatelse omfattes ikke av instruksen. I henhold til forvaltningspraksis vil en utlending som på søknadstidspunktet fortsatt fyller vilkårene for en midlertidig oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, jf. utl. § 62 første ledd bokstav b, kunne ha rett til permanent oppholdstillatelse, så fremt de øvrige vilkårene i § 62 er oppfylt. Etter lovens § 62 kreves det bl.a. tre års botid. I dag kan en utlending i utgangspunktet påregne varig opphold i Norge etter tre års opphold med midlertidig tillatelse som danner grunnlag for permanent tillatelse."

I Prop. 90 L (2015-2016) ble forslag fra regjeringen om økt botid for permanent oppholdstillatelse nedstemt. Ved endring av skjæringstidspunktet som instruert, vil kravet til botid nå øke.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Instruks GI-05/2020 – instruks om skjæringstidspunktet for rett til permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 62 første ledd bokstav b i saker som behandles etter instruks GI-03/2019 innebar en omlegging av forvaltningspraksis for søknader om permanent oppholdstillatelse. Endringen går ut på at vedtakstidspunktet – og ikke søknadstidspunktet – legges til grunn i vurderingen av om søkeren fortsatt oppfyller vilkårene for en midlertidig oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven § 62 første ledd bokstav b, i saker som behandles etter instruks GI-03/2019 – revidert instruks om opphør og tilbakekall av flyktningstatus og oppholdstillatelse når beskyttelsesbehovet er bortfalt, jf. utlendingsloven § 37 første ledd bokstav e og f. Som stortingsrepresentanten kjenner til, gjelder instruks GI-05/2020 også for allerede innkomne søknader om permanent oppholdstillatelse som var ubehandlet på det tidspunktet instruksen trådte i kraft (20. mars 2020). Dersom det i en konkret sak foreligger ulovlig lang saksbehandlingstid, dvs. at søknaden ikke er forberedt og avgjort uten ugrunnet opphold, jf. forvaltningsloven § 11 a første ledd, må avgjørelsen av søknaden likevel skje etter praksis på søknadstidspunktet. Jeg vil understreke at det er UDI som må vurdere konkret i hver enkelt sak hvorvidt en søknad om permanent oppholdstillatelse er forberedt og avgjort uten ugrunnet opphold eller ikke. Formålet med instruks GI-05/2020 er å bringe utlendingsforvaltningens praksis i samsvar med uttalelser i forarbeidene til utlendingsloven. I forarbeidene står det bl.a. at «[v]ilkårene for oppholdstillatelse – både midlertidig og permanent – må være oppfylt på vedtakstidspunktet», jf. Ot. prp. nr. 75 (2006–2007) s. 431-432. Jeg viser også til at det alminnelige forvaltningsrettslige utgangspunktet er at rettsreglene på avgjørelsestidspunktet skal legges til grunn for de vedtakene forvaltningen treffer.