Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til finansministeren

Dokument nr. 15:1413 (2019-2020)
Innlevert: 23.04.2020
Sendt: 24.04.2020
Besvart: 30.04.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): I hvilken grad mener statsråden sentralbanksjefens uttalelser samsvarer med offisiell norsk politikk for å begrense skatteparadisenes bidrag til tap av skatteinntekter og alvorlig kriminalitet, og har statsråden fortsatt tillit til ansettelsesprosessen sentralbanksjefen har ledet, tross manglende undersøkelser av Tangens selskaper og at han ble ført opp på offentlig søkerliste for sent?

Begrunnelse

Påtroppende oljefondsjef Nicolai Tangen har bygget opp sin milliardformue gjennom en rekke selskaper registrert i skatteparadiser som Caymanøyene, Jersey og De britiske jomfruøyene. Caymanøyene er ansett som et av verdens verste jurisdiksjoner når det kommer til hemmelighold og hvitvasking av penger, og har nylig blitt lagt til EUs svarteliste over skatteparadiser. Det norske fellesskapet taper anslagsvis 10 milliarder kroner hvert år på selskapers bruk av skatteparadiser.
Sentralbanksjef Øystein Olsen gikk denne uka oppsiktsvekkende langt i å bagatellisere og forsvare bruken av skatteparadiser da han svarte på spørsmål rundt ansettelsen av Nicolai Tangen som ny oljefondsjef. På NRK Debatten tirsdag 21. april uttalte Olsen:

«Dette er ikke for eller mot skatteparadiser. Skattepenger kan skjules i skatteparadiser, det kan være full åpenhet. Det kan skjule hvitvaskingspenger, men kan også brukes til å forvalte penger for ideelle organisasjoner. Og det er det siste Nicolai Tangens fond driver med. Så det er ikke alt som skjer der som er av skurkaktig karakter.»

At skatteparadiser også kan brukes til lovlig virksomhet, framstår som en uklok ufarliggjøring. All lovlig bruk av skatteparadiser er med på å legitimere og muliggjøre at de også kan benyttes til ulovlig virksomhet. Dette synes altså å stå i motsats til arbeidet norske myndigheter og oljefondet gjør for å begrense bruken av skatteparadiser, blant annet slik det er uttrykt i Granavolden-plattformen, der det står at regjeringen vil:

«Støtte internasjonalt arbeid og jobbe for åpenhet om kapitalplasseringer og kapitalbevegelser mellom land, og støtte det internasjonale arbeidet som skal sikre mer effektiv og rettferdig beskatning av globale selskaper.»

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Innledningsvis vil jeg understreke at regjeringen prioriterer arbeidet for økt åpenhet og internasjonalt samarbeid på skatteområdet høyt. Regjeringen er opptatt av at Norge skal delta aktivt i det internasjonale arbeidet mot uheldig skattekonkurranse, overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget.
Åpenhet og samarbeid mellom myndigheter er en nødvendig forutsetning for å motvirke uønskede internasjonale skattetilpasninger. Norske myndigheter deltar i det internasjonale arbeidet både gjennom OECD, FATF og Global Forum on Transparency and Exchange of Information. Arbeidet gjennom disse organisasjonene er viktig for å sikre gode internasjonale løsninger som kan få en global tilslutning og effektiv implementering av de målene regjeringen har satt.
Vi har oppnådd viktige og omfattende resultater de siste 10 årene både gjennom avtalenettverk som gir norske skattemyndigheter tilgang til relevante skatteopplysninger i utlandet, og en global tilslutning og aksept for automatisk utveksling av kontoopplysninger og land-for-land rapporter for skatteformål.
For ordens skyld nevner jeg at det ikke finnes noen entydig definisjon av begrepet «skatteparadis» som er allment akseptert. I en OECD-rapport fra 1998 identifiserte OECD fire nøkkelfaktorer for å identifisere såkalte skatteparadiser. Disse nøkkelfaktorene var ingen eller lav nominell skatt samt mangel på åpenhet, for eksempel manglende åpenhet om gjeldende lovgivning og administrativ praksis, manglende effektiv utveksling av opplysninger og manglende krav om substansiell aktivitet for etablering i den aktuelle jurisdiksjonen. Det fremgikk tydelig av rapporten at kriteriet «lav eller ingen skatt» i seg selv ikke var tilstrekkelig for at en jurisdiksjon kan anses som et «skatteparadis». For at en jurisdiksjon skal skulle falle inn under begrepet «skatteparadis», måtte det foreligge en kombinasjon av lav eller ingen skatt og minst ett av de øvrige kriteriene. OECDs forsøk på å definere eller identifisere såkalte skatteparadiser har imidlertid ikke fått noen allmenn tilslutning.
Norge har ikke bestemmelser om identifisering eller listing av såkalte «ikke-samarbeidsvillige» jurisdiksjoner slik EU har. Jeg viser i denne forbindelse til svar på skriftlig spørsmål nr. 694 (2017-2018) angående dette spørsmålet.
Til ditt spørsmål om jeg «har fortsatt tillit til ansettelsesprosessen sentralbanksjefen har ledet, tross manglende undersøkelser av Tangens selskaper og at han ble ført opp på offentlig søkerliste for sent», er det nødvendig å vise til den arbeidsdelingen som følger av sentralbankloven.
Det er Norges Bank som har ansvaret for å ansette daglig leder for bankens forvaltning av Statens pensjonsfond utland (SPU), jf. sentralbankloven § 2-13. Det medfører blant annet at Norges Bank selv må vurdere hvordan den vil sikre størst mulig grad av åpenhet både om ansettelsesprosessen. Finansdepartementet er klageinstans i saker om Norges Banks avgjørelser etter offentleglova, og departementet vurderer ikke spørsmål om bankens rettsanvendelse etter offentleglova utenom klagesaksbehandling.
Det følger av forarbeidene til sentralbankloven, Prop. 97 L (2018-2019) Lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) punkt 6.4, at departementet skal kunne komme med innspill til kvalifikasjonskravene for daglig leder av bankens forvaltning av SPU, og at vi bør bli orientert om aktuelle kandidater før hovedstyret fatter endelige beslutning.
Videre fører det stortingsoppnevnte representantskapet tilsyn med Norges Bank. Representantskapets ansvar omfatter blant annet tilsyn med om bestemmelsene for virksomheten blir fulgt (sentralbankloven § 2-17 jf. § 4-1). Det ligger for eksempel til representantskapet å vurdere om Norges Banks ansettelsesprosesser gjøres i tråd med relevant regelverk for ansettelsesprosesser, herunder offentleglova som Norges Bank også er omfattet av.
Jeg mener at ansvarsdelingen som følger av sentralbankloven er hensiktsmessig og godt begrunnet. Representantskapet avholdt et ekstraordinært møte 22. april 2020 om blant annet bankens prosess for ansettelsen av ny daglig leder for bankens forvaltning av SPU. Norges Banks hovedstyre mottok 23. april 2020 en rekke spørsmål fra representantskapet til skriftlig besvarelse. Banken er bedt om å svare på spørsmålene senest 29. april 2020 av hensyn til representantskapets videre behandling. Det er derfor ikke riktig av meg å kommentere dette ytterligere nå.