Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til distrikts- og digitaliseringsministeren

Dokument nr. 15:1423 (2019-2020)
Innlevert: 24.04.2020
Sendt: 27.04.2020
Besvart: 06.05.2020 av distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): I dag er det enda mange steder som ikke har tilfredsstillende mobilnett, eller nettdekning, og hvor det ikke blir oppført nye basestasjoner fordi utbyggingen etter mobilselskapenes oppfatning blir for kostbar. Mange steder må kommunene bidra økonomisk for å få opp nye basestasjoner.
Mener regjeringa at kommuneøkonomien skal være avgjørende for folks mobildekning, og hvordan tenkes denne utfordringen løst ved innføring av nyere teknologi hvor høye kostnader kan gjøre 5G utfordrende å realisere?

Begrunnelse

Koronakrisen, hjemmeskole og hjemmekontor har understreket hvor viktig det er med et landsdekkende godt mobilnett, og god nettdekning.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Mobilnettene i Norge er blant verdens aller beste. Norge er et stort og langstrakt land med krevende geografi for nettutbygging, og en relativt liten befolkning som bor spredt over landet. Til tross for dette har tilbyderne bygget ut robuste nett med høy tjenestekvalitet og svært god dekning. Den norske politikken basert på markedsdrevet utbygging og tilrettelegging for konkurranse i ekommarkedet, har vært en suksess.
Som det fremgår av Prop. 1 S (2019-2020) har nå 99,9 prosent av norske husstander mobil-dekning med 2G- og 4G-nett. Nesten ingen land vi kan sammenligne oss med kan vise til noe tilsvarende. Bredbåndstilbudet i Norge er også sterkt forbedret. For høyhastighets fast bredbånd har det skjedd en formidabel utvikling. I 2019 hadde hele 86 prosent av norske husstander tilbud om bredbånd med hastighet på 100 Mbit/s, mot bare 63 prosent i 2013. Vi forventer å nå målet om 90 prosent dekning for 100 Mbit/s i løpet av 2020. I spredtbygde strøk er utviklingen spesielt gledelig. I 2013 hadde 11 prosent av husstandene i slike områder tilbud om høyhastighets bredbånd. I 2019 har dette økt til 45 prosent.
Jeg er enig i at det er viktig med gode landsdekkende mobil- og bredbåndsnett. Jeg mener også at vi har det i Norge i dag. Samtidig blir infrastrukturen for elektronisk kommunikasjon viktigere og viktigere, og den utgjør den digitale grunnmuren for samfunnet. Derfor slår jeg meg ikke til ro med dette, men arbeider for at de gode norske nettene skal bli enda bedre, både med tanke på robusthet, datahastigheter og dekning.
Ved flere tildelinger av frekvensressurser til mobilkommunikasjon har vi fastsatt dekningskrav for å forbedre tjenestetilgangen i hele landet. Ved en auksjon i 2013 ble det f.eks. stilt krav om 98 prosent befolkningsdekning til en av tilbyderne. Dette kravet ble innfridd før fastsatt frist. Senest i juni i fjor ble det tildelt frekvenser, der to av tilbyderne påtok seg å sørge for full dekning langs en rekke jernbanestrekninger og alle europaveier samt kystveien fra Mo i Rana til Bodø. Denne auksjonen omfattet det såkalte 700 MHz-båndet, som har gode dekningsegenskaper, og som er viktig for utbredelse av neste generasjons mobilnett (5G) over hele landet. Ved fremtidige frekvenstildelinger vil jeg fortsette å vurdere bruk av hensiktsmessige utbyggingsforpliktelser eller dekningskrav.
Jeg er optimistisk med tanke på 5G-utbygging. Det har i lengre tid pågått en rekke 5G-pilot-prosjekter som har gitt verdifull erfaring. I Trondheim er et 5G-nett allerede åpnet for alminnelig bruk, og den regulære 5G-utbyggingen er i gang. Det er kunngjort ambisiøse utbyggingsplaner. Tilbydere i mobilmarkedet har planlagt oppgradering til 5G i løpet av de neste tre til fire årene. Da vil 5G få tilsvarende utbredelse som dagens 4G-nett. I koronakrisen vi nå befinner oss i, må vi dog ta høyde for at det kan oppstå forsinkelser, selv om tilbyderne har gitt uttrykk for at de vil opprettholde et høyt aktivitetsnivå for slik utbygging.
Den markedsbaserte bredbåndspolitikken, hvor det er private bredbåndaktører som i hoved-sak står for utbyggingen og finansieringen av bredbåndstilbudet, har ligget fast i mange år, og er svært vellykket. De kommersielle aktørene bygger ut bredbånd der det er lønnsomt. Enkelte steder er det ikke grunnlag for kommersielle investeringer, ofte på grunn av spredt bosetting med høye utbyggingskostnader per tilknytning. Derfor gir vi tilskudd til utbygging i slike områder. I 2020 er det satt av rekordhøye 406 millioner kroner i bredbåndstilskudd. Nivået på bredbåndstilskudd har økt under denne regjeringen. Bredbåndsmidlene fordeles til fylkeskommunene ut fra en fordelingsnøkkel som skal gi en større andel til de fylkeskommunene som trenger midlene mest. Støtteordningen er teknologinøytral, og kan benyttes til utbygging av både faste og trådløse nett, gitt de krav som ordningen stiller. Disse midlene vil dermed også bidra til å styrke mobilnettene i spredtbygde strøk.