Skriftlig spørsmål fra Geir Adelsten Iversen (Sp) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:1437 (2019-2020)
Innlevert: 27.04.2020
Sendt: 27.04.2020
Besvart: 04.05.2020 av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Geir Adelsten Iversen (Sp)

Spørsmål

Geir Adelsten Iversen (Sp): Når det gjelder tråling og yngeldrap – hysefisket - Varangerfjorden, vil statsråden anmelde lovbryterne, begjære skipper og eier av ms «Asbjørn Selsbane» straffet; sørge for at verdien av fangsten blir inndratt; sørge for at slikt fiske ikke får fortsette i år og senere år, og sørge for at slik ressurskriminalitet ikke kvalifiserer for deltakelse i Ferskfiskordningen?

Begrunnelse

Snurrevadfartøyene har etablert en praksis som allerede i 1929 fikk Høyesterett (Rt-1929-758) til å konkludere at «jeg finner disse opplysninger tilstrekkelige til at fastslaa, at snurrevad er et med traal likeartet redskap i motsetning til drivende redskaper» (uth.her).
Det er klart at høyesterett i Rt-1929-758 gir fortsatt uttrykk for gjeldende rett: Det er ingen snurrevadtrålere som ligger i still når nota dras inn. De største snurrevadtrålerne bruke masse tykk tau og som virker som tråldører. Når de sleper nota etter seg kan slepeturen være så lang som helt fra Vardø til Ekkerøy før armene klapper sammen og nota ikke fisker lenger. Dess grunnere vann dess lengre blir slepestreken.
Trålerne skal som kjent fiske utenfor hhv. 4 og 6 n.mil og utenfor trålfrie soner som til enhver tid er angitt i Forskrift om utøvelse av fisket i sjøen av 22 desember 2004 nr. 1878, kap- XI.
Det har ligget sju snurrevadtrålere på Molvika mellom Vardø og Kiberg. Feltet ligger mellom garnbakken der vi har lokale fiskere har garnlenkene sine. Mellom land og garnlenkene gyter lodda og torsk. Der befinner også hyseyngelen seg fordi den beiter på lodderogn, som har festet seg på bunnen etter gyting. Snurrevadtrål som slepes langs bunnen der lodderogna har festet seg ødelegger i tillegg loddegytingen. Og som alle vet er loddefisket for tredje året på rad stoppet på grunn av en svak loddebestand.
Dette skjer på grunt vann, dvs. 30 til 40 favner vann, dvs. på grunnere vann enn tillatt etter 2004-forskriften § 16 d) 3; dvs. 170 meter.
Kystvakta lå ved siden av og så på det hele. Først etter to dager ble dette stoppet og da på grunn av undermåls fisk i fangstene.
En av disse havgående fartøyene ms «Asbjørn Selsbane» (lengde 55 meter, motorkraft 3500 hk) leverte etter to dagers tråling 60 tonn hyse, som er seddelført med 8 hg til kr 2,70 pr kg. Mao. en ulovlig fangst. Ingen vil ha denne hysa, den brukes bare til å sikre seg torsk gjennom ferskfiskordningen.
Dette er ressurskriminalitet. Det tråles på et sted det ikke er lovlig å tråle. Det tråles på en fisk under minstemål.

Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Svar

Odd Emil Ingebrigtsen: Selv om det er noen likheter mellom snurrevad og trål, er der forskjeller både i utforming og virkemåte. Det er ulike tekniske regler som gjelder for de to redskapstypene.
Det følger av utøvelsesforskriften § 16 bokstav d) at det innenfor grunnlinjene i Nordland og Troms og Finnmark er forbudt å fiske med småmasket trål på grunnere vann enn 170 meter. Dersom det fiskes med snurrevad, kommer dette forbudet ikke til anvendelse.
For snurrevad gjelder etter utøvelsesforskriften § 15 begrensninger for fiske innenfor 4 nautiske mil (nm) av grunnlinjene og inn til fjordlinjene. Det er her ikke tillatt å benytte snurrevad som er større enn 123 meter målt fra vingespiss til vingespiss og 156 meter i omkrets i åpningen på nota målt på strukket maske. Det er videre forbudt å bruke mer enn 2000 meter taulengde (9 kveiler à 220 meter).
Det er videre etter utøvelsesforskriften forbud mot fiske med snurrevad innenfor fjordlinjene, med visse unntak for fartøy under 11 meter største lengde. Ved fiske med snurrevad nord for 62° N er det ikke tillatt å bruke gir, noe som begrenser bevegelsesfriheten til redskapet på ujevn bunn. I stedet for gir benyttes et såkalt skjørt, som består av nett og tau. For å oppnå seleksjon i snurrevad er det påbudt å benytte kvadratmaskesekk (seleksjonssekk) nord om 64° N, jf. utøvelsesforskriften § 3 nummer 1 bokstav b. Det er imidlertid ikke krav om at fartøy som bruker snurrevad, må ligge stille underveis i fangstprosessen.
Det er ingen holdepunkter for at det her har skjedd et fiske med redskap som må defineres som en trål.
Dersom et fartøy under fiske får for høy innblandingsprosent av fisk under minstemål, medfører det en plikt til å stoppe fangstoperasjonen og vurdere skifte av felt. For å ilegge straff kreves det at den som overtrer bestemmelser, har gjort dette med forsett eller opptrådt uaktsomt. Dersom fangsten viser seg å være ulovlig på grunn av innblandingen av fisk under minstemålet, skal den inndras.
I tillegg til skipperens ansvar for å skifte område dersom man får for mye hyse under minstemål, har vi en ordning hvor myndighetene stenger områder for å begrense fangst av fisk under minstemål og bifangst. Kystvakten gjennomførte 22. april 2020 tre fangstkontroller på snurrevadfartøy på Skallbukta ved Kiberg i Troms og Finnmark, og oppfordret fartøyene til å flytte aktiviteten nettopp på grunn av høy innblanding av hyse under minstemål. Sjøtjenesten har meldt at fartøyene flyttet område, og 24. april stengte Fiskeridirektoratet området for fiske med snurrevad.
Det stilles spørsmål om hvorvidt jeg vil sørge for at ressurskriminalitet ikke kvalifiserer for deltakelse i ferskfiskordningen. Det er en forutsetning for å få tillegg av torsk på ferskfiskordningen at fangsten er høstet lovlig. For å få tillegget er det også et vilkår at fangsten leveres fersk. Det har vært referert i pressen at fartøyets eier har opplyst at de ikke fisket på ferskfiskordningen under det aktuelle fisket.
Spørsmål om hvilke fartøy som får fiske hvor med forskjellige redskap er av prinsipiell karakter. Jeg viser i den anledning til mitt svar på stortingsrepresentantens spørsmål nr. 1371 til skriftlig besvarelse om kystnær fartøyaktivitet.