Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1439 (2019-2020)
Innlevert: 27.04.2020
Sendt: 27.04.2020
Besvart: 04.05.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Vil statsråden ta initiativ til å endre de statlig garanterte kriselånene så de også kan gå til bedrifter som har vist en positiv utvikling i løpet av 2019 og som har snudd underskudd til overskudd, og bidra til å forhindre at disse bedriftene nå går konkurs?

Begrunnelse

Bedrifter som var i økonomiske vanskeligheter per 31.12.2019 har ikke mulighet til å få de statlige garanterte kriselånene som har kommet som følge av korona-pandemien. Det er en sunn holdning at staten ikke skal garantere for selskaper som uansett ville gått konkurs. Likevel er det flere bedrifter som de siste årene har vært gjennom store endringsprosesser. Endringsprosesser tar tid og det koster. Møbelbedriften LK Hjelle AS er et godt eksempel på dette. De gikk med underskudd i 2017, 2018 og 2019. De kan derimot vise til en positiv utvikling. De har etablert nytt styre, lagt ny strategi og har ny daglig leder. Dette har gitt resultater. Fra og med august 2019 var det et overskudd på 500 000 kr og 1 kvartal 2020 ser også ut til å ha overskudd. Med de kriteriene som ligger for å få kriselån får de ikke tilgang på dette og resultatet blir, om ikke kriteriene endres, at bedriften går konkurs.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Målet for regjeringen er at sunne og levedyktige bedrifter skal komme seg gjennom denne krisen, og det er iverksatt en lang rekke kraftfulle tiltak med det for øyet. Lånegarantiordningen for bedrifter var et av de første tiltakene som ble iverksatt. Per 22. april hadde bankene innvilget statsgaranterte lån til over 1 000 bedrifter på til sammen mer enn 4 milliarder kroner.
Garantiordningen utgjør en økonomisk fordel for bedriftene som får lån, og er derfor statsstøtte. Garantiordningen er notifisert til og godkjent av ESA i henhold til EU-kommisjonens midlertidige rammeverk for godkjenning av statsstøtte i forbindelse med korona-utbruddet. Rammeverket stiller nærmere krav bl.a. til hvordan slike lånegarantier til bedrifter kan ytes. For at ESA skulle kunne godkjenne støtten etter EØS-avtalen, var det avgjørende at den norske garantiordningen tilfredsstilte alle kravene i rammeverket.
Et av vilkårene i rammeverket er at bedriftene som skal motta statsgaranterte lån, ikke var i økonomiske vanskeligheter per 31. desember 2019. Begrepet «økonomiske vanskeligheter» er nærmere definert i EU-regelverket, og vi må forholde oss til denne definisjonen i våre regler for at ordningen skal kunne godkjennes som statsstøtte etter rammeverket. Som det fremgår av gjennomføringen i § 5 i forskrift til lov om statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter, er definisjonen omfattende. For aksjeselskaper er hovedregelen at bedriften skal anses for å være i økonomiske vanskeligheter når mer enn halve aksjekapitalen eller tilsvarende per 31. desember 2019 var tapt på grunn av akkumulerte tap, se første ledd i den nevnte bestemmelsen. Det at en bedrift har hatt underskudd, vil ikke i seg selv være nok til at bedriften skal anses for å være i økonomiske vanskeligheter. Er derimot tapene av en viss størrelse sammenlignet med aksjekapitalen, må bedriften etter EU-regelverkets definisjon anses for å være i økonomiske vanskeligheter. Dette har vi ikke mulighet for å lempe på etter støtterammeverket.
For bedrifter som ikke var i økonomiske vanskeligheter per 31. desember 2019, har bankene stor handlefrihet til å innvilge lån. Garantiordningen overlater f.eks. fullt og helt til bankene å vurdere om en bedrift forventes å være lønnsom under normale markedsforhold, som er et vilkår for å få lån etter § 3 i loven om ordningen. Bedrifter som får avslag på sin lånesøknad i én bank, bør henvende seg også til andre banker. Det er et råd vi ofte gir i en normalsituasjon, og kan være klokt å følge også i den situasjonen vi står i nå. Bankenes vurderinger av og krav til lønnsomhet kan variere.
Ellers vil jeg understreke at bankene gjør en stor innsats for norsk næringsliv, også utenfor rammene av de ulike tiltakene som regjeringen har iverksatt. Mitt inntrykk er at bankene innenfor sine lønnsomhetskrav strekker seg langt for å hjelpe kundene sine gjennom krisen. Bankene bruker for eksempel avdragsfrihet aktivt for å hjelpe dem som har midlertidige betalingsproblemer, og utviser generelt stor fleksibilitet i møte med de ulike utfordringene bedriftene nå står overfor.
Vi jobber kontinuerlig med å måle effekten av de tiltakene vi har innført, og justerer der det er behov og mulighet for det. Regjeringen vurderer også fortløpende behovet for nye tiltak.