Svar
Abid Raja: Forbudet mot kultur- og idrettsarrangementer er regulert i Forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (Covid 19-forskriften) § 13. Slik denne bestemmelsen var formulert da kompensasjonsordningen for næringslivet ble vedtatt 17. mars, gjaldt forbudet idretts- og kulturarrangementer hvor personer fysisk møtes. Forbudet gjaldt altså ikke spesifikke typer virksomheter per se, men derimot enkelte typer arrangementer.
Foretak med arrangementer som rammes av Covid 19-forskriftens § 13, kan støttes gjennom kompensasjonsordningen for arrangører som følge av avlysning, stengning eller utsettelse av arrangementer.
Bakgrunnen for at foretak i kulturlivet og innenfor idretten ikke anses som stengt ned av staten i kompensasjonsordningen for næringslivet, er at det ikke er et forbud som direkte pålegger enkelte aktører å stenge, og at det er etablert en særskilt kompensasjonsordning for bortfall av inntekter fra de konkrete arrangementene som er forbudt (arrangørordningen).
Mange aktører i kulturlivet er frilansere og enkeltpersonforetak, disse aktørene kan også søke om støtte fra NAV. Midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som mister inntekt på grunn av koronautbruddet kan få 80 pst. kompensasjon opp til 6 G.
De særlige kompensasjonsordningene som er opprettet i forbindelse med koronautbruddet, både under Kulturdepartementet og under Finansdepartementet, utgjør statsstøtte og måtte derfor godkjennes av EØS-avtalens overvåkningsorgan ESA. For å kunne godkjennes er det viktig at støtteordningene ikke kan medføre at foretak får overkompensasjon, verken isolert eller i kombinasjon med annen støtte. Kompensasjonsordningen for næringslivet er avgrenset mot blant annet flyselskaper og private barnehager fordi disse foretakene har andre støtteordninger. Det var også et spørsmål om kultur og idrett skulle holdes utenfor kompensasjonsordningen for næringslivet. Vi valgte likevel å la foretak innen kultur og idrett være inne i ordningen, under forutsetning av at støtte som mottas under arrangørordningen føres opp som inntekt når tilskudd i kompensasjonsordningen utmåles. Skatteetaten, Lotteritilsynet og Kulturrådet samarbeider om gode rutiner og etterkontroll, slik at overkompensasjon unngås. Tilsvarende er det etablert samarbeid mellom Skatteetaten og NAV for å hindre at det gis for mye kompensasjon fra hhv. NAVs ordning med inntektssikring til selvstendig næringsdrivende og frilansere og kompensasjonsordningen for næringslivet, som forvaltes av Skatteetaten.
Vi ser at enkelte foretak innenfor kultur og idrett har en høy andel av sine inntekter fra arrangementer som rammes av forbudet mot kultur- og idrettsarrangementer, og noen har alle sine inntekter fra slike arrangementer. Kinoer er et eksempel. Slike virksomheter kan i praksis ha opplevd fullt bortfall av etterspørsel, selv om de ikke formelt er nedstengt av staten. På den annen side finnes det også aktører som normalt vil ha noe av inntektene fra arrangementer som nå er forbudt, og noe av inntektene fra andre kilder. Det er også et spørsmål hvilket ledd i verdikjeden som eventuelt skulle vært ansett som stengt – artisten, komponisten, låtskriveren, forlaget, managementet, bookingagenten, scenerigg, lys, lyd, utstyrsleverandører, bevertning, vakthold og andre aktører som medvirker til arrangementet og det innholdet som formidles, konsertarrangøren og/eller konsertlokalet? Det å definere alle som påvirkes av forbudet mot visse kultur- og idrettsarrangementer som stengte virksomheter, ville derfor rent praktisk vært krevende, og kunne fått uheldige utslag.
Vi har registrert at flere foretak i kultursektoren så vel som i andre sektorer, som ikke faller inn under reglene for å anses som stengt av staten, står oppført med 90 pst. støttefaktor i oversikten som ligger på kompensasjonsordningen.no. Disse har fått utbetalt for mye støtte. Det vil bli utført etterkontroller. Foretak som ikke kan anses å være nedstengt vil få anledning til å rette opp dette, slik at støtten for de resterende månedene kan bli riktig. Dersom det i senere etterkontroller viser seg at foretak har gitt uriktige opplysninger, vil de risikere sanksjoner og det vil bli stilt krav om at de betaler tilbake for mye utbetalt støtte. Systemet bygger på en stor grad av tillit, og vi er avhengige av at foretakene setter seg inn i regelverket, fyller ut søknadsskjemaet etter beste evne og gir sannferdige opplysninger. Samtidig har myndighetene et ansvar for å informere godt om ordningen og regelverket. Informasjonsteksten på kompensasjonsordningen.no om hvem som skal anses som stengt av myndighetene, er presisert etter at vi ble gjort oppmerksom på at flere foretak har søkt i feil kategori.