Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1444 (2019-2020)
Innlevert: 27.04.2020
Sendt: 28.04.2020
Besvart: 05.05.2020 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Avisen Dagen peker på at statsråden ikke mener det er nødvendig å ha egne retningslinjer for tros- og livssynssamfunn når det gjelder smitteforebygging. Kirka og menigheter etterlyser felles regelverk og retningslinjer.
Hva er årsaken til at regjeringen på dette området mener det ikke er nødvendig med statlige føringer, når det jobbes med dette på alle andre viktige felt og også sett i lys av at behovet for å få informasjon på tilpasset språk er nødvendig for mange menigheter?

Begrunnelse

Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon etterlyser i Vårt Land slike retningslinjer og i avisen Dagen pekes det på behovet for å ha ett felles sett retningslinjer å forholde seg til. Det er nå seks uker siden regjeringen foreslo strenge restriksjoner for vanlig møtevirksomhet, og statsråden har ikke tatt initiativ til å løfte denne problemstillingen tidligere.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Helsemyndighetene har gitt nasjonale generelle råd om smittevern, som frem til 7. mai er at inntil 5 personer med minst 2 meters avstand kan møtes. Alle kulturarrangementer hvor personer fysisk møtes har vært forbudt, jf. Covid -19 - forskriften § 13. Nå åpnes samfunnet forsiktig og gradvis opp igjen. Fra 7. mai tillates samlinger på offentlig sted med inntil 50 personer med minst 1 meters avstand. Dette betyr at menigheter og tros- og livssynssamfunn igjen får mulighet til å avholde samlinger og aktiviteter.
Det er helsemyndighetene som gir nasjonale retningslinjer for smittevern. Helsedirektoratet gir grunnleggende råd for smittevernet mot covid-19 basert på smittevernfaglige råd fra Folkehelseinstituttet (FHI) og andre beredskapshensyn. Dette publiseres som generelle retningslinjer og kan, sammen med gjeldende lover og forskrifter, brukes av virksomheter i alle samfunnssektorer. FHI anbefaler alle bransjer å utarbeide felles bransjenormer som virksomhetene kan rette seg etter. Bransjene er selv ansvarlige for at deres bransjestandard er i tråd med smittevernråd og andre kriterier. Det gjelder også for tros- og livssynssamfunn. Det er tros- og livssynssamfunnene som er ekspertene på egen "bransje", kjenner aktivitetene, behovene og utfordringene. Folkehelseinstituttet har laget en mal som bransjer, tjenesteytere og organisasjoner kan bruke for å utarbeide egne smittevernveiledere eller bransjestandarder tilpasset sin aktivitet. Jeg har oppfordret tros- og livssynssamfunn og organisasjonene på tros- og livssynsfeltet til å samarbeide om å utarbeide smittevernveiledninger. Det har jeg også fått tilbakemeldinger på at de gjør.
Hvis tros- og livssynssamfunn er usikre på hvordan de i praksis skal ivareta helsemyndighetenes smittevernanbefalinger, kan de ta kontakt med Barne- og familiedepartementet. Departementet vil kunne videresende spørsmål og bidra til forankring og avklaring hos Helse- og omsorgsdepartementet, som ved behov vil avklare med Helsedirektoratet og FHI. Når tros- og livssynssamfunn kommer til at veilederen dekker deres behov og tar hensyn til kravene til smittevern gitt av helsemyndighetene, kan de selv beslutte å ta veilederen i bruk.