Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1450 (2019-2020)
Innlevert: 28.04.2020
Sendt: 28.04.2020
Besvart: 07.05.2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): 18. juni 2015 vedtok Stortinget: "Stortinget sender Meld. St. 20 (2014-2015) tilbake til regjeringen, og ber regjeringen igangsette arbeid med ordinær helhetlig revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, og komme tilbake til Stortinget med denne." Forslaget til grense for iskanten i denne Stortingsmeldingen ble ikke vedtatt av Stortinget. Allikevel sier statsråd Rotevatn til Dagsnytt 18 24. april 2020: "Den grensa som gjelder i forvaltninga nå er fra 2015."
Hvorfor har ikke regjeringen fulgt Stortingets vedtak, men latt forvaltningen styre etter en iskantgrense Stortinget klart ikke vedtok, og hvilke andre miljøvedtak fra Stortinget har regjeringen unnlatt å følge?

Begrunnelse

I forbindelse med Meld. St. 20 (2014–2015) Oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten med oppdatert beregning av iskanten, var det en stor debatt om grensen for iskanten. Forslaget fra daværende Klima- og miljøminister Tine Sundtoft ble sendt i retur til regjeringen med beskjed om å komme tilbake til Stortinget med en ordinær helhetlig revidering av forvaltningsplanen for havområdene. Et forslag om å legge Stortingsmeldingen ved protokollen ble nedstemt. Det var bred enighet i Stortinget etter dette, om at den grensen som gjaldt for iskanten var grensen fra "Meld. St. 10 (2010–2011). Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten." Daværende leder av Energi- og miljøkomiteen, Ola Elvestuen fra Venstre sa følgende i stortingsdebatten:

«Så må jeg si at når saken nå sendes tilbake, legger vi til grunn at regjeringen ikke får støtte for den oppdateringen av iskanten som man legger opp til i meldingen. Da kan vi ikke konkludere med noe annet enn at det som nå gjelder, er kartgrunnlaget fra 2011 og forvaltningsplanen fra 2011.»

I Innst. 383 S (2014–2015) står følgende:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener de helhetlige forvaltningsplanene er fundamentet for den langsiktige forvaltningen av våre havområder, og sikrer at havbasert næringsliv og ivaretagelse av miljøet i havet ses i sammenheng. Disse oppdateres via avklarte prosesser, inkludert grundig forarbeid i Faglig forum med tilhørende høringer. Integriteten i dette rammeverket er avgjørende for den helhetlige og kunnskapsbaserte forvaltningen. Flertallet vil slå ring om forvaltningsplanregimet. Flertallet fremmer følgende forslag: «Stortinget sender Meld. St. 20 (2014–2015) tilbake til regjeringen, og ber regjeringen igangsette arbeid med ordinær helhetlig revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, og komme tilbake til Stortinget med denne.»"

Ministerens uttalelser 24. april 2020 tyder på at regjeringen har bedt forvaltningen styre etter en iskantgrense Stortinget har avvist. Det er i såfall svært alvorlig og krever en grundig redegjørelse til Stortinget.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Regjeringa har no lagt fram for Stortinget ei ordinær, heilskapleg revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområda utanfor Lofoten, slik Stortinget har bedt om. Det eg har kommentert i Dagsnytt 18, gjeld kva for ei grense for petroleumsverksemd ved iskanten som blei lagt til grunn når Stortinget opna Barentshavet søraust for petroleumsverksemd i 2013, og kva regjeringa seinare la til grunn når ein tildelte utvinningsløyve i 23. konsesjonsrunde.
I 2011 la regjeringa Stoltenberg 2 fram Meld. St.10 (2010-2011) Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. I denne meldinga står det at "I områdene ved iskanten og polarfronten skal det ikke igangsettes petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden." Grensa for petroleumsverksemd ved iskanten på kartet i denne meldinga var den same som i den første forvaltningsplanen for Barentshavet (St.meld. nr. 8 (2005-2006)), og var sett same stad som grensa for det særleg verdifulle og sårbare området (SVO) ved iskanten. Dette slutta Stortinget seg til.
I 2013 la regjeringa Stoltenberg 2 fram spørsmålet om opning av Barentshavet søraust for petroleumsverksemd for Stortinget, jf. Meld. St. 36 (2012-2013) og Meld. St. 41 (2012-2013). Regjeringa foreslo å opne Barentshavet søraust for petroleumsverksemd. Samstundes var det klart at grensa for petroleumsverksemd ved iskanten frå 2011-meldinga gjekk gjennom det nordaustre hjørnet av dei områda som blei foreslått opna. I meldinga frå 2013 heiter det at "For Barentshavet sørøst legges det til grunn de samme rammene for petroleumsvirksomhet som for de allerede åpnede områdene i Barentshavet sør. I områdene ved iskanten og polarfronten skal det ikke settes i gang petroleumsvirksomhet nå. Spørsmålet om petroleumsvirksomhet ved iskanten og polarfronten vil bli vurdert på nytt i forbindelse med neste oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet. Samstundes heiter det at "Dette er ikke til hinder for at det kan drives petroleumsvirksomhet i hele Barentshavet sørøst." Dette slutta stortingsfleirtalet seg til.
Regjeringa Solberg la i 2015, slik meldinga frå 2013 la opp til, fram ei oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet–Lofoten med ei vurdering av spørsmålet om petroleumsverksemd ved iskanten i Meld. St. 20 (2014-2015) Oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten med oppdatert beregning av iskanten. Grensa i forvaltningsplanene frå 2006 og 2011 var sett der det finst havis 30 % av dagane i april, og var berekna på grunnlag av data for isutbreiing i perioden 1967-1989. Den oppdaterte grensa frå 2015 er som før sett der det finst havis 30 % av dagane i april, men er basert på nyare isdata frå åra 1985-2014. Med dei nye talla gjekk grensa for iskanten nord for opna område.
Stortinget sendte denne meldinga tilbake til regjeringa, og ba regjeringa om å setje i gong arbeidet med ei ordinær revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområda utanfor Lofoten. Men det var ikkje noko fleirtal for ei alternativ grense, eller einighet om kva den skulle bety. Eit fleirtal ga samstundes uttrykk for at rammene for 23. konsesjonsrunde frå meldinga om opning av Barentshavet søraust for petroleumsverksemd lå fast, jf. Innst. 383 S (2014-2015). Det blei såleis både utlyst og tildelt utvinningsløyve nord for grensa frå 2011.
Det som uansett er klart, er at den nye grensa regjeringa no har lagt fram er bygd på ein strengare definisjon enn tidligare (15 % isfrekvens i april), og vil ligge lengre sør enn ei grense ved 30 %, òg om grensa i framtida blir oppdatert med nye isdata, slik det er lagt opp til i meldinga.
Det som er viktig no, er at vi får eit fleirtal for ei ny, omforent, fast og tydeleg grense for kor det skal setjast i verk petroleumsverksemd ved iskantsona. Eg håper vi no kan leggje bak oss den årelange debatten om kor iskanten og grensa for petroleumsverksemd eigentlig går og har gått, og samlast om ei ny, fast grense slik regjeringa har foreslått.