Skriftlig spørsmål fra Terje Aasland (A) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1454 (2019-2020)
Innlevert: 28.04.2020
Sendt: 28.04.2020
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 20.05.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Terje Aasland (A)

Spørsmål

Terje Aasland (A): Vil statsråden endre kompensasjonsordningen slik at den i større grad stimulerer til aktivitet?

Begrunnelse

I NRK 24.4 kommer det frem et eksempel på en bedrift som var i en situasjon hvor det var gunstigere å legge ned driften og permittere flere ansatte og motta kompensasjon fra ordningen, enn å opprettholde drift. Flere har også i den offentlige debatten pekt på at beregningsmodellen og inngangsterskelen for kompensasjonen kan gi uheldige insentiver. Viser til at komiteen i behandlingen av kompensasjonsordningen understreket følgende: Komiteen ser det som et mål at flest mulig bedrifter velger å fortsette driften til tross for begrenset omsetning, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere ulike tiltak som kan bidra til at levedyktige bedrifter fortsetter driften fremfor å stenge ned.»

Komiteen vil vise til proposisjonen, der det slås fast at innretningen på ordningen kan bli justert underveis «blant annet med sikte på å forsterke insentivene for å få aktiviteten opp dersom den økonomiske situasjonen og smitteverntiltakene gir grunnlag for det». Komiteen slutter seg til dette og vil understreke at regjeringen systematisk må forsøke å redusere eller fjerne incentiver til at aktivitet blir lavere enn nødvendig, og i størst mulig grad unngå permitteringer.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall har som mål å holde bedriftene flytende og unngå konkurs slik at arbeidsplasser trygges, oppsigelser unngås og aktiviteten i økonomien raskt kan ta seg opp igjen når smittevernsituasjonen tilsier det. Som vist til i spørsmålet ble det presisert i Prop. 70 LS (2019-2020) at innretningen av ordningen kan bli justert underveis blant annet med sikte på å forsterke insentivene for å få aktiviteten opp dersom den økonomiske situasjonen og smitteverntiltakene gir grunnlag for det. Stortingets anmodningsvedtak bekrefter et ønske om slike justeringer.
Kompensasjonsordningen og endringene i permitteringsregelverket gir bedrifter uten aktivitet kompensasjon for en betydelig del av kostnadene. Samtidig vil ikke alle bedriftenes kostnader dekkes av ordningene, slik at for de aller fleste bedrifter vil aktivitet lønne seg, dersom det er mulig. Bedriftene må også vurdere hensynet til sine ansatte og hensynet til fremtidig markedsposisjon. De må også ta hensyn til at kompensasjonsordningen er midlertidig, og at de så snart smittevernsituasjonen og de økonomiske forholdene tilsier det, må forventes å kunne klare seg uten økonomisk støtte fra staten.
Da jeg fastsatte forskriften for tilskuddsordningen for mars måned 17. april i år, var jeg tydelig på at den kunne bli justert underveis. Det skjedde da forskriften for april ble fastsatt 15. mai. Blant annet redusere jeg egenandelen fra 10 000 kroner til 5000 kroner fra april. Norsk næringsliv var særlig hardt rammet i april. Mange virksomheter var nedstengt av staten, og skolene var stengt slik at foreldrene kunne arbeide mindre. Etterspørselen etter varer og tjenester falt, og arbeidsledigheten steg kraftig.
I Revidert nasjonalbudsjett 2020 varslet regjeringen at vi i slutten av mai vil komme tilbake med en proposisjon med ytterligere økonomiske tiltak, inkludert vurderinger av hvordan vi bør justere og avvikle enkelte tiltak. Hovedtema i proposisjonen vil være veien ut av krisen for norsk økonomi, herunder hvordan vi kan fremme kompetanseutvikling og omstilling samtidig som vi bidrar til at permitterte og ledige kommer tilbake i jobb. Hensikten er å skape insentiver til økt sysselsetting, vekst og trygghet til å satse.