Skriftlig spørsmål fra Øystein Langholm Hansen (A) til distrikts- og digitaliseringsministeren

Dokument nr. 15:1458 (2019-2020)
Innlevert: 28.04.2020
Sendt: 29.04.2020
Besvart: 08.05.2020 av distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland

Øystein Langholm Hansen (A)

Spørsmål

Øystein Langholm Hansen (A): Er det fra statsrådens side ønskelig at Telenor ASA bidrar til en samfunnsøkonomisk billigere utbygging av fibernett gjennom at lokale nettoperatører får tilgang til, overta eller kjøpe rør og ledningsnett til områder der det ikke er utbygd fibernett?

Begrunnelse

I en henvendelse fra en gruppe innbyggere i Eigersund kommune, beskrives det en situasjon i forbindelse med at er det planer om utbygging av fibernett til beboerne som bor spredt langs en hovedvei som strekker seg over 12 kilometer. Utbyggingen skal foretas av en lokal utbygger. I området er det allerede for lang tid tilbake lagt såkalte hybridkabler og rør. De er lagt av Telenor, som, etter det beboerne sier, ikke lenger skal bruke disse. Men det har ikke vært mulig for deres kontaktperson å komme i kontakt med rette vedkommende til å svare på Telenors behov. Til videre opplysning så har beboerne i stor grad vært med å finansiere både graving, legging og bruk av disse kablene, fram til det ikke lenger er aktuelt for Telenor å bruke dem. Konsekvensen kan bli at det må graves på nytt lokalt fra husstandene til koblingsboks selv om Telenor har meddelt at de ikke skal benytte eksisterende nett noe mer og at disse rør og kabler således er eller blir ledige. Beboerne stiller et spørsmål om samfunnsøkonomien i dette, og undertegnede stiller et spørsmål ved om dette er omfattet av reguleringen av Telenor som en stor aktør i næringen.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: I mange tilfeller vil det være samfunnsøkonomisk ønskelig at andre tilbydere får tilgang til Telenors (og andre tilbyderes) infrastruktur, for å legge til rette for mer kostnadseffektiv utbygging av bredbåndsnett. Samtidig er det viktig at slik tilgang reguleres på en måte som medfører en god balanse mellom hensynet til effektiv utbygging på den ene siden, og hensynet til investeringsinsentiver og lønnsomhet hos den enkelte utbygger, samt hensynet til konkurranse i markedene, på den andre siden.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet fører tilsyn med bredbåndsmarkedene, og har gjennom den såkalte markedsreguleringen gjennomført markedsanalyser og pålagt forpliktelser som skal legge til rette for velfungerende markeder, herunder også tilgang til for eksempel rør og annen passiv infrastruktur i tilknytning til bredbåndsutbygging. Nærmere beskrevet er Telenor utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling i markedene for lokal og sentral tilgang til faste aksessnett (grossistmarkedene for bredbåndstilgang – marked 3 a og 3b), og pålagt særskilte forpliktelser i begge markedene, jf. Nasjonal kommunikasjonsmyndighets vedtak 20. desember 2018.
Vedtakene inneholder en rekke forpliktelser som Telenor er pålagt i disse markedene. En av forpliktelsene gjelder tilgang til såkalte føringsveier, hvor Telenor med hjemmel i ekomloven §§ 4-1 og 4-4 femte ledd er pålagt å imøtekomme enhver rimelig anmodning om tilgang til føringsveier. Omfanget av denne forpliktelsen er nærmere beskrevet i kapittel 7.2.12 i vedtaket, men omfatter de føringsveier som Telenor har anlagt for å fremføre kabler i sine aksessnett, i tilfeller hvor selskapet ikke tilbyr fysisk eller virtuell nettilgang på grossistnivå. Føringsveiene kan være både over og under bakken, og er typisk, men ikke begrenset til, rør, kabelkanaler, kummer, kabinetter og stolper. Om en anmodning om tilgang til slike føringsveier kan anses for å være rimelig eller ikke, vil bero på en vurdering i det enkelte tilfellet. Når det gjelder konkrete forespørsler om tilgang til f.eks. rørkapasitet, kan den lokale bredbåndstilbyderen henvende seg til Telenor gjennom https://www.telenorwholesale.no/ og anmode om tilgang til den aktuelle infrastrukturen der.
Et eventuelt avslag fra Telenor på forespørsel om slik tilgang, kan påklages til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.
Som grunnlag for å besvare spørsmålet, har departementet bedt om Telenors kommentarer på de opplysningene som fremkommer i denne konkrete saken. Telenor har opplyst at selskapet tok i bruk såkalte hybridkabler (det vil si kabler som inneholder både kobberledning og fiberoptisk kabel) ved aksessnettutbygging på slutten av 90-tallet. I dette aktuelle området er det, ifølge Telenor, bygget ut hybridkabler til 15-20 kundeaksesser. Telenor opplyser videre at det aller meste av Telenors rør i området er belagt med fiber, og at selskapet har planer om fortsatt å bruke den infrastrukturen som er etablert.
I tillegg til ovennevnte regulering gjennom den såkalte markedsreguleringen, vil den nye bredbåndsutbyggingsloven, som trer i kraft 1. juli i år, gi ytterligere muligheter for deling av denne type infrastruktur. Loven skal blant annet legge til rette for felles utnyttelse av såkalt passive infrastrukturer, som master, stolper og rør, med sikte på en mer kostnadseffektiv utbygging av faste og mobile bredbåndsnett.