Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1460 (2019-2020) Innlevert: 28.04.2020 Sendt: 29.04.2020 Besvart: 04.05.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Sverre Myrli (A): Hva er status i arbeidet med å få fjernet terskler og utbedret farleden i Ringdalsfjorden for å bedre innseilingen til Halden, hvordan er kontakten med svenske myndigheter, og når ser statsråden for seg at arbeidene kan komme i gang?
Knut Arild Hareide: Farledstiltaket som vurderes i Ringdalsfjorden vil være viktig for fremkommelighet og sikkerhet for skipstrafikk som skal inn til og ut fra Halden. Særlig gjelder dette skipstrafikk knyttet til virksomhet ved Nexans Halden og Norske Skog Saugbrugs. Det mulige prosjektet i innseilingen til Halden vil innebære inngrep både på norsk og svensk side av fjorden. Et slikt tiltak vil derfor kreve tillatelse fra myndigheter på begge sider av grensen. Tiltak i innseilingen til Halden vil også ha konsekvenser for flere naturvernområder. På svensk side er Iddefjorden (som ligger i forlengelsen av Ringdalsfjorden) innlemmet i Natura 2000. Dette er et nettverk av naturområder i EU som er opprettet for å bevare europeisk naturmangfold og dyreliv. På norsk side er innseilingen til Halden innlemmet i Ytre Hvaler Nasjonalpark. Det kan ut fra dette legges til grunn at det vil stilles strenge krav til utredning og dokumentasjon som grunnlag for vedtak fra aktuelle myndigheter i begge land. Det tiltenkte farledstiltakene i Ringdalsfjorden har vært vurdert i flere runder, uten at en har lykkes med å få de nødvendige avklaringer slik at prosjektet kan startes opp. Etter nye initiativ fra Halden kommune og lokale næringsaktører fikk Kystverket i 2017 i oppdrag å foreta en ny vurdering av hvilke muligheter som foreligger for å få foretatt en utbedring av innseilingen til Halden. I bestillingen ble Kystverket bedt om å ta nødvendige kontakter med både norske og svenske myndigheter. I oppfølgingen etter dette har Kystverket kartlagt hvilke krav som stilles i form av utredninger, dokumentasjon og behovsvurdering for å få gjennomført en søknadsprosess i Sverige. På bakgrunn av blant annet disse sonderingene har Kystverket startet opp innledende utredningsarbeider. Det ble i 2019 gjennomført sjøbunnmålinger på både norsk og svensk side av grensen, etter innhentet tillatelse fra den svenske Försvarsmakten. Kystverket har videre hatt utkast til undersøkelsesprogram til høring i begge land. Neste ledd i prosessen vil være å ferdigstille undersøkelsesprogrammet og sende dette til Länsstyrelsen i Västra Götelands län og Vattenmyndigheten for Västerhavet for godkjenning. Ut fra hva jeg har blitt fortalt legger Kystverket opp til å kunne få oversendt undersøkelsesprogram til godkjenning innen sommeren d.å. Etter at godkjent undersøkelsesprogram foreligger vil en videreføring av prosessen omfatte utarbeiding av miljökonsekvensbeskrivning (konsekvensutredning i Norge), innhenting av nødvendige avklaringer i forhold til farled og miljø, behandling i mark- og miljødomstolen og så vidt jeg har forstått endelig avgjørelse i den svenske regjeringen. Det tillegges at en tilsvarende prosess må gjennomføres etter norske plan- og miljø-bestemmelser, men at Kystverket i denne omgang har prioritert å få avklart prosess, dokumentasjon og krav som vil stilles fra svenske myndigheter.Når et godkjent undersøkelsesprogram foreligger vil vi ha et bedre grunnlag for å kunne vurdere videre håndtering av prosjektet, herunder eventuelle behov for kontakter på ulike myndighetsnivå mellom Norge og Sverige.Jeg vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget når det foreligger et bedre beslutnings-grunnlag for videre håndtering av prosjektet.