Svar
Jan Tore Sanner: Målet for regjeringen er at sunne og levedyktige bedrifter skal komme seg gjennom denne krisen, og det er iverksatt en lang rekke kraftfulle tiltak med det for øyet. Lånegarantiordningen for bedrifter var et av de første tiltakene som ble iverksatt. Per 29. april hadde bankene benyttet 4,7 mrd. kroner av garantirammen på 50 mrd. kroner. Siden garantien dekker 90 prosent av lånene, betyr dette at bankene hadde gitt delvis statsgaranterte lån for til sammen 5,2 mrd. kroner. Bankene hadde innvilget lån under ordningen til over 1 500 små og mellomstore bedrifter og 50 større.
Representanten viser i sin begrunnelse til at finanskomiteen i Innst. 201 L (2019-2020) påpekte at «det er bankene som skal forvalte garantiordningen uten at det er noen saksbehandling fra myndighetenes side. Slik ordningen er lagt opp, vil bankenes rom for å bruke skjønn være stort, både i vurderingen av hvilke bedrifter som skal få garantilån, og på hvilke vilkår lånene skal ytes». Komiteen understreket i samme avsnitt «betydningen av at garantien kommer bedriftene som har problemer, til gode, heller enn å avlaste eller redusere bankenes eksisterende risiko». Komiteen tok deretter til orde for at «regjeringen med dette som utgangspunkt bør utarbeide klare kriterier for hvilke vilkår garantilånene skal ytes på, og hvem som skal få lån». Dette har regjeringen fulgt opp i den utfyllende forskriften til loven.
Som jeg skrev i svar på spørsmål nr. 1439, utgjør garantiordningen en økonomisk fordel for bedriftene som får lån, og er derfor statsstøtte. Garantiordningen er notifisert til og godkjent av ESA i henhold til EU-kommisjonens midlertidige rammeverk for godkjenning av statsstøtte i forbindelse med koronavirusutbruddet. Rammeverket stiller nærmere krav bl.a. til hvordan slike lånegarantier til bedrifter kan ytes. For at ESA skulle kunne godkjenne støtten etter EØS-avtalen, var det avgjørende at den norske garantiordningen tilfredsstilte alle kravene i rammeverket. Ulovlig statsstøtte må etter lov om offentlig støtte § 5 betales tilbake av den bedriften som har mottatt den ulovlige støtten. Det er derfor viktig at bankene har klare regler å forholde seg til når de skal forvalte ordningen, slik at de ikke tildeler ulovlig statsstøtte.
Et av vilkårene i rammeverket er at bedriftene som skal motta statsgaranterte lån, ikke var i økonomiske vanskeligheter per 31. desember 2019. Dette temaet er omtalt i avsnitt 4.2.3 i Prop. 58 LS (2019-2020):
«En forutsetning for å kunne motta et statsgarantert lån etter rammeverket, er at bedriften ikke var i økonomiske vanskeligheter per 31. desember 2019, og at bedriften deretter fikk et akutt behov for likviditet som en følge av Covid-19-utbruddet. Rammeverket viser til definisjonen av begrepet ‘økonomiske vanskeligheter’ i den såkalte gruppeunntaksforordningen, Kommisjons-forordning (EU) nr. 651/2014, artikkel 2 (18). Gruppeunntaksforordningen artikkel 2 (18) inneholder flere alternative vilkår for når en bedrift anses å være i vanskeligheter. For foretak med begrenset ansvar (aksjeselskap) må mer enn halve aksjekapitalen være bortfalt på grunn av akkumulerte tap, for at bedriften anses å være i vanskeligheter. Det foreligger et akkumulert tap på mer enn halvparten av aksjekapitalen når fradrag for akkumulerte tap fra egenkapitalen (reserver og andre elementer som anses å utgjøre egenkapital i foretaket) medfører et kumulert, negativt beløp som overskriver halvparten av foretakets aksjekapital. For foretak der minst én deltaker har ubegrenset ansvar for foretaksgjelden (ansvarlig selskap), anses bedriften å være i vanskeligheter når mer enn halvparten av den bokførte kapitalen er bortfalt som følge av akkumulerte tap. En bedrift oppfyller også kravet om å være i vanskeligheter hvis det er åpnet konkurs etter konkursloven, eller hvis foretaket oppfyller vilkårene for å bli begjært konkurs av dets kreditorer. Det samme gjelder dersom foretaket har mottatt krisestøtte og ikke ennå har tilbakebetalt lånet eller innfridd garantien, eller hvis foretaket har mottatt omstruktureringsstøtte og fremdeles er underlagt en omstruktureringsplan.»
Det midlertidige rammeverket for statsstøtte som ordningen er godkjent etter, ble først vedtatt av EU-kommisjonen kvelden før proposisjonen ble lagt frem. Det var derfor behov for forskriftshjemler, slik at utfyllende bestemmelser kunne fastsettes i forskrift. Om dette uttalte departementet blant annet følgende i proposisjonen:
«Siden statsstøttereglene fortsatt var i utvikling under forberedelsen av lovforslaget, og det uansett kan bli behov for å tilpasse ordningen ytterligere før den kan tas i bruk, bør departementet ha forskriftshjemmel til å gi nærmere regler om lån som kvalifiserer for garanti, herunder stille ytterligere vilkår for at lån skal være omfattet av garantien.»
Definisjonen av økonomiske vanskeligheter er i sin helhet gjennomført i § 5 i forskrift til lov om statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter, i tråd med forutsetningene i proposisjonen. For at ordningen skulle kunne godkjennes som statsstøtte etter rammeverket, måtte vi forholde oss til denne definisjonen, og vi har derfor heller ikke anledning til å myke opp dette vilkåret innenfor det rammeverket ordningen er godkjent etter.
For bedrifter som ikke var i økonomiske vanskeligheter per 31. desember 2019, har bankene stor handlefrihet til å innvilge lån til bedrifter som er i en vanskelig økonomisk situasjon som følge av utbruddet av koronarviruset. Garantiordningen overlater f.eks. fullt og helt til bankene å vurdere om en bedrift forventes å være lønnsom under normale markedsforhold, som er et vilkår for å få lån etter § 3 i loven om ordningen. Bedrifter som får avslag på sin lånesøknad i én bank, bør henvende seg også til andre banker. Det er et råd vi ofte gir i en normalsituasjon, og kan være klokt å følge også i den situasjonen vi står i nå. Bankenes vurderinger av og krav til lønnsomhet kan variere.
Ellers vil jeg understreke at bankene gjør en stor innsats for norsk næringsliv, også utenfor rammene av de ulike tiltakene som regjeringen har iverksatt. Mitt inntrykk er at bankene innenfor sine lønnsomhetskrav strekker seg langt for å hjelpe kundene sine gjennom krisen. Bankene bruker for eksempel avdragsfrihet aktivt for å hjelpe dem som har midlertidige betalingsproblemer, og utviser generelt stor fleksibilitet i møte med de ulike utfordringene bedriftene nå står overfor.