Begrunnelse

I forbindelse med behandlingen av den statlige garantiordningen for lån til små- og mellomstore bedrifter, uttrykte en samlet finanskomite i Innst. 201 L (2019 - 2020) at:

"Komiteen understreker viktigheten av at det følges opp nøye hvordan disse lånene blir gitt, at de treffer bredt, møter det tiltenkte behovet og er gjenstand for politisk oppfølging. Komiteen imøteser at regjeringen på egnet måte melder tilbake til Stortinget om bruken av midlene i garanti- og låneordninger for bedre likviditet i bedriftene etter at om lag 50 pst. av rammen er disponert, herunder den geografiske fordelingen av rammen og fordelingen mellom norske og utenlandske banker."

En samlet komite ba videre regjeringen

"sørge for at det særlig ses på lokale og regionale bankers andel", og understreket videre at

"mange av de mindre bankene er spesielt viktige for næringslivet i sin region. Det er viktig at disse mindre bankene får en tilstrekkelig del av rammen som skal fordeles, for eksempel gjennom at deler av ordningen fordeles som en grunnbevilgning til hver finansinstitusjon."

Trass i en svært alvorlig situasjon for små- og mellomstore bedrifter landet rundt, meldes det både fra enkeltbedrifter, bransjeorganisasjoner og banker at låneordningen i for liten grad treffer behovet bl.a. gjennom forskriftsfestede vilkår som ikke i tilstrekkelig grad stemmer overens med Stortingets formål, at den mange steder blir lite brukt og endatil av enkelte banker ikke blir vurdert som relevant å tilby.
En oversikt fra GIEK pr. 24. april viser at mer enn 92 prosent av lånegarantirammen pr. 22. april stod ubrukt. Dernest viser oversikten store geografiske forskjeller. Mens 22,8 prosent av samlet utlån under ordningen er i Rogaland, har kun 1,9 prosent havnet i Innlandet og 3,7 prosent i Nord-Norge. Og mens godt over halvparten av lånebeløpet hadde havnet i fylkene Agder, Rogaland og Vestland (54,2 prosent), hadde bare ca. 10 prosent av lånebeløpet tilkommet resten av kysten fra Møre og Romsdal til Finnmark.