Trond Giske (A): Hvordan vil statsråden bidra til at lag og foreninger får gitt et så godt idrettstilbud for barn og unge som mulig, innenfor forsvarlige smittevernhensyn?
Begrunnelse
Etter mange uker med passivitet, er det viktig at barn og unge får delta i fysisk aktivitet igjen. I FHIs råd fra mars i år heter det:
«Andelen barn som er rapportert med påvist infeksjon, har så langt vært lav. Det kan tyde på at barn enten får milde symptomer, eller blir smittet i mindre grad. Det er framfor alt personer med symptomer som er smittsomme, og barn får lite symptomer. Derfor er sannsynligvis barn mindre smittsomme enn voksne. I oppfølgingen av personer med covid-19 i Norge, ser det ut til at barn i liten grad smitter andre.
Ved tidligere utbrudd med andre koronavirus (MERS og SARS), har også infeksjon sjelden vært rapportert blant barn.»
Disse funnene er bekreftet i senere studier, og erfaringen fra Sverige gir indikasjoner på lite utbrudd av smitte i barneskolene. Den lavere smittefaren blant barn har vært brukt som en del av begrunnelsen for at det er funnet forsvarlig å gjenåpne barnehager og skole for de yngste elevene. Spørsmålet er om dette også kan være en begrunnelse for å kunne åpne for mer normal idrettsaktivitet i de samme gruppene, og hvilke smittefaglige rammer som eventuelt må settes for dette.
Vi vet at det er store geografiske forskjeller. Noen kommuner har ikke påvist smitte. Flere har tatt til orde for at ulik tilnærming til hvilken aktivitet som kan drives i kommuner med mye smitte og kommuner med liten eller ingen smitte. Statsrådens vurderinger av dette vil være interessant.
NIF, særforbund, lag og klubber er ivrige etter å komme i gang. Men dette dreier seg først og fremst om alle de mange hundre tusen barn og unge som trenger aktiv fysisk aktivitet. Dette har også et folkehelseperspektiv. Idrettsorganisasjonene har vist stor forståelse for behovet for smittevernregler og kommuniserer dette godt ut til den organiserte idretten. Da er det viktig at myndighetene går i god dialog med idretten for å finne fram til ordninger som klarer å sikre smittevernhensyn på en måte som er til minst mulig skade for denne gode samfunnsaktiviteten. Idrettsorganisasjonene har også vist stor tålmodighet i en vanskelig økonomisk situasjon. Som kjent traff støtteordningen til bortfall av billettinntekter i liten breddeidrettens problemer. Også derfor trengs dialog, så idretten kommer gjennom krisen med minst mulig skade.