Skriftlig spørsmål fra Kirsti Leirtrø (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1505 (2019-2020)
Innlevert: 05.05.2020
Sendt: 05.05.2020
Besvart: 11.05.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Kirsti Leirtrø (A)

Spørsmål

Kirsti Leirtrø (A): Hvilket mandat har Statens vegvesen fått i forhandlinger med private næringsaktører for å holde døgnhvileplasser åpne for tunge kjøretøy, og er dette tilstrekkelig for å dekke behovet til transportbransjen?

Begrunnelse

Flere av døgnhvileplassene, inkludert toalettanleggene, eies og drives av næringsaktører sammen med annen virksomhet, som for eksempel bensinstasjoner og vegkroer. I kontraktene Statens vegvesen har med dem, stilles det krav om at både oppstillingsplasser for tunge kjøretøy og toalettanleggene skal være tilgjengelig 24/7.
Med en betydelig reduksjon i trafikk på veiene på grunn av koronapandemien, har flere av næringsaktørene opplevd en sterk reduksjon i antall kunder. Det har ført til permittering av ansatte og dermed redusert bemanning. Konsekvensene er at enkelte nattåpne virksomheter har måttet redusere sine åpningstider og stenge. Under koronakrisen har nesten alle spisesteder som de bruker stengt eller gjort om på åpningstidene. Likedan med de som er døgnhvileplasser, selv om de har gjenåpnet med redusert åpningstider. Statens vegvesen har vært i dialog med flere av disse virksomhetene.
Transportnæringen har en samfunnskritisk funksjon. Blant annet gjelder dette frakt av matvarer og medisiner.
Tilbakemeldingen fra næringsliv er at støtten som Statens Vegvesen tilbyr ikke er nok til å hverken holde wc åpne for allmennheten eller matservering.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Statens vegvesen fikk gjennom Nasjonal transportplan 2018 -2029 (NTP) i oppdrag å etablere og sørge for drift av døgnhvileplasser til bruk for næringstransportene i landet. Som en oppfølging av dette ble det i samarbeid med transportnæringen utarbeidet en nasjonal plan for døgnhvileplasser.
I tilknytning til døgnhvileplassene er det krav om tilgang til sanitæranlegg med toalett og dusj og helst også oppholdsrom. Det er videre ønskelig med tilbud om matservering i rimelig nærhet til døgnhvileplassene, enten fra serveringssted eller ved kjøp for egen tilberedning.
Med bakgrunn i føringer i NTP etableres de fleste døgnhvileplasser gjennom avtaler med private næringsaktører, hvor det gis årlige tilskudd til å dekke kostnader til etablering og drift av plassene. På steder hvor avtaler med private aktører vanskelig lar seg etablere eller av ulike grunner ønskes etablert og driftet av det offentlige, gjøres dette av Statens vegvesen.
Etablering og drift av døgnhvileplasser i regi av private aktører skjer gjennom offentlig utlysing. Her stilles det blant annet krav til plassens beliggenhet, størrelse og utforming sammen med krav til fasiliteter og tilgjengelighet til disse.
Pris er ett av flere tildelingskriterier. Det er således næringsaktørene selv som fastsetter pris på de tjenester som de ut fra tildeling og inngått kontrakt avtaler at de skal levere til Statens vegvesen, til disposisjon for transportnæringen. Tilbud om matservering inngår ikke i tjenestene Statens vegvesen kjøper.
I Korona-perioden har Statens vegvesen jobbet for at døgnhvileplassene i hovedsak skal være åpne. Det kan være enkelte døgnhvileplasser som ikke har døgnåpne toaletter, men dette har vært enkeltunntak. Problemet kan oppstå på døgnhvileplasser hvor det ikke er egne servicebygg med egen adkomst for sjåførene, men hvor man er avhengig av adkomst for eksempel via en åpen bensinstasjon. Statens vegvesen har ikke forhandlet med for eksempel bensinstasjoner om å holde døgnåpent mot en utvidet kompensasjon. Siden dette er en unntakstilstand, har Statens vegvesen heller ikke vurdert å redusere leien etaten betaler. Situasjonen forventes å normalisere seg når sommertrafikken begynner og landet gradvis åpner opp igjen.
Alle vinteråpne rasteplasser med innlagt vann har vært åpne, og fra første mai ble øvrige rasteplasstoaletter med innlagt vann åpnet.